Maurice Le Sage d’Hauteroche d’Hulst
Maurice Le Sage d'Hauteroche d'Hulst (født 10. oktober 1841 i Paris, død 6. november 1896 samme sted) var en fransk katolsk prest, med kirkelig tittel monsignore,[5] forfatter og predikant. Han grunnla Institut Catholique de Paris.
| Maurice Le Sage d’Hauteroche d’Hulst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. okt. 1841[1] Paris | ||
| Død | 6. nov. 1896[2][3][4][1] (55 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, geistlig, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Collège Stanislas de Paris | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Etter undervisning på Collège Stanislas de Paris begynte han på presteseminaret Saint-Sulpice og fortsatte så til Roma for å fullføre sine kirkelige studier. Der tok han doktorgraden i teologi.
Da han kom tilbake til Paris var han en tid sjelesørger i menigheten St. Ambrose. Under den fransk-prøyssiske krig i 1870 var han frivillig feltprest i den franske hær.[trenger referanse] I 1873 kalte kardinal Guibert ham til å ta del i administrasjonen av bispedømmet. Men det meste av hans energi gikk med på å grunnlegge og organisere det frie katolske universitet (den gang ved navn Université Catholique de Paris), som biskopene hadde åpnet i Paris fort etter iverksettelsen av loven av 12. juli 1875, som tillot frihet i den høyere utdannelse.[trenger referanse] Han ble dets rektor i 1880, og i femten år viet han seg til å utvikle universitetet innen alle grener av undervisningen. [trenger referanse]
I 1891 etterfulgte han Jacques-Marie-Louis Monsabré på prekestolen i Notre-Dame de Paris, og preket fastekonferansene seksten år på rad, med den kristne moral og de ti bud som grunnlag.[trenger referanse]
I 1892 ble han valgt som deputert for Finistère etter Mgr Freppels død.
Han døde mens han fremdeles var aktiv, etter en kort tids sykdom.[trenger referanse]
Verker rediger
Ved siden av to biografier, Vie de la Mère Marie-Thérèse (Paris, 1872) og Vie de Just de Bretenières (Paris, 1892), skrev han L'éducation supérieure (Paris, 1886); Le Droit chrétien et le Droit moderne, som var en kommentar til pave Leo XIIIs encyklika «Immortale» (Paris, 1886), et bind av Mélanges philosophiques (2. utgave, 1903); og han publiserte også to bind Mélanges oratoires (Paris, 1891 og 1892) og seks bind med sine Conférenees de Notre-Dame, med noter og appendikser (Paris, 1891–96).
Blant de mange artikler han bidro med i aktualitetstidsskrifter, er «Examen de conscience de Renan», «Une Ame royale et chrétienne» (nekrolog for Comte de Paris) og «La Question biblique». De fleste av hans taler ble samlet og utgitt av Abbé Odelin i de fire bind som fikk tittelen Nouveaux Mélanges oratoires (Paris, 1900–07). Alfred-Henri-Marie Baudrillart, hans etterfølger i ledelsen av universitetet etter Pierre-Louis Péchenard rektorat, publiserte en samling av «Lettres de Direction» fra d'Hulst.
Referanser rediger
- ^ a b Sycomore[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=maurice;n=le+sage+d+hauteroche+d+hulst;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Maurice D'hulst, GeneaStar person-ID lemaurice[Hentet fra Wikidata]
- ^ « À Rome, dignitaire ecclésiastique attaché à la maison pontificale ou à la Curie romaine, portant la couleur violette et ayant droit au titre de Monseigneur. Prélat (domestique) de Sa Sainteté; prélat de la maison du pape; prélat palatin, de cour, de Rome. » (Notice « prélat », CNTRL, en ligne).
Litteratur rediger
- Denne artikkelen skriver seg helt eller delvis fra en oversettelse av artikkelen fra «Catholic Encyclopedia»: Maurice Le Sage d'Hauteroche d'Hulst (utgitt 1913, offentlig domene).
- A la mémoire de Mgr Maurice Lesage d'Hauteroche d'Hulst. Lettre de son Em. le Cardinal Richard. Oraison funèbre par Mal:Mgr Touchet. Discours de M. le Comte de Mun. Allocution de M. l'Abbé Clerval. Paris, Ch. Poussielgue, 1896, 51 sider.
- Kardinal Alfred Baudrillart. Vie de Mgr d'Hulst. Gigord, 1912.
- Cordonnier (kannik). Monseigneur D'Hulst; sa vie, ses luttes, son rayonnement 1841 - 1896 Grasset, 1952, 355pp.
- Beretta, Francesco. Monseigneur d'Hulst et la science chrétienne. Portrait d'un intellectuel. Forord ved Mgr P. Valdrini. Beauchesne, 1997.
- Bressolette, Claude. « Monseigneur d'Hulst, premier recteur de l'Institut Catholique de Paris ». Revue de l'Institut catholique de Paris, 1997, nr. 63, s. 103–126.
- « Monseigneur d'Hulst : fondateur de l'Institut catholique de Paris », Actes du colloque de Paris, 21-22 novembre 1996, Institut catholique de Paris. UER de théologie et de sciences religieuses, Claude Bressolette, préfacier, Beauchesne (Paris), 1998.