Matthew (Ny-Caledonia)
Matthew, også kalt Umaenupane, er ei øy i det sørlige Stillehavet. Den tilhører det franske territoriet Ny-Caledonia, men Vanuatu gjør også krav på den.
| Matthew Umaenupane | |||
|---|---|---|---|
 Flyfoto av Matthew fra 2012 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Stillehavet | ||
| Areal | 0,7 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Ny-Caledonia (Frankrike) Vanuatu gjør krav på øya | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Matthew 22°20′49″S 171°20′29″Ø | |||
Status rediger
Frankrike anser øya som en del av Ny-Caledonia.[1] Kravet ble først framsatt i 1975. Vanuatu gjør også krav på Matthew og kaller den Umaenupane.[2]
Frankrike har satt opp en meteorologisk stasjon på øya.[3]
Naturgeografi rediger
Matthew er ei vulkansk øy på omkring 70 hektar. Geologisk består den av en eldre del i øst og en del i vest der det fortsatt er vulkansk aktivitet, blant annet med fumaroler. Øya er en stratovulkan. Bekreftede utbrudd fant sted i 1949, 1954 og 1967 og det er mulig det har vært utbrudd også i 1966 og 1976.[4] Den vestlige delen av øya ble skapt av utbruddene på 1900-tallet. Toppen av de to delene går begge opp i omkring 200 meters høyde. De er skilt av et eid der det er mulig å gå i land.[3]
Plantelivet på Matthew er preget av vulkanutbruddene på 1900-tallet. Det er sparsom vegetasjon, uten trær og busker. Av de mindre enn 30 planteartene, er omkring halvparten innført, deriblant grasarter i slekten Chloris og Urochloa subquadripara. Opprinnelig vegetasjon er representert ved bregner som Nephrolepis brownii og Microsorum grossum, samt grasarten Cenchrus calyculatus.[3]
For sotterne (Onychoprion fuscatus), grånoddy (Procelsterna albivitta) er Matthew et viktig hekkested. 1 % av verdens hekkende par for disse artene holder til på øya. Andre registrerte sjøfuglarter er:[3]
- brunnoddy (Anous stolidus)
- grånoddy (Procelsterna albivitta)
- kilehalelire (Puffinus pacificus)
- rødhaletropikkfugl (Phaethon rubricauda)
- brunsule (Sula leucogaster plotus)
- maskesule ((Sula dactylatra personata)
Av landfugler finnes blant annet kystsvale (Hirundo tahitica subfusca), hvitmaskehegre (Egretta novaehollandiae), australsivhauk (Circus approximans) og sibirlo (Pluvialis fulva).[3]
Referanser rediger
- ^ Jf. paragraf 1 i Loi organique n° 99-209 du 19 mars 1999 relative à la Nouvelle-Calédonie, Legifrance. Lest 18. juli 2014.
- ^ Prescott, Victor og Clive Schofield: The Maritime Political Boundaries of the World, Martinus Nijhoff, 2005, s. 272 og 402. Lest 18. juli 2014 via Questia (krever abonnement).
- ^ a b c d e Fonfreyde, C., P. Simoni, N. Colombani, J.F. Buteau, C. Huruguen, P. Bachy, J. Baudat-Francesci, N. Vuki, C. Desgrippes og G. Hnaije: Matthew et Hunter. Mission de suivi terrestre. Mai 2013 Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine., Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, s. 4–7. Lest 18. juli 2014.
- ^ «Matthew Island», Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 18. juli 2014.