Mat Zemlja eller Mat – Syra Zemlja (kyrillisk: Мать Земля́ eller Мать – Сыра́ Земля́, Moder Jord) er en guddom som personifiserer jorden i slavisk mytologi. Hun er den slaviske varianten av jordgudinnen (Moder Jord) som forekom i forskjellige former i tidlige indoeuropeiske og andre eurasiske kulturer.

Mor Jord får graset å gro

Bakgrunn rediger

Mat Zemlja, den slaviske Moder Jord ble ansett som mor til alle levende vesen og vekster, og fruktbarhetens midtpunkt. Hun sto i kontrast til Himmelen (eller tordenguden) og ble ansett som hans make. Himmelen eller tordenguden befruktet jorden med regnet, hvoretter hun gav høst, (grøde). Hun utgjør en sentral del av den tredelte verdenen (himmelen – jorden – underjorden), befolket av mennesker og dyr. Hun symboliserer opphavet for kvinnelig fruktsomhet og moderskap.

Indoeuropeisk og bibelsk sammenheng rediger

Gudinnen Moder Jord stammer fra fortiden, minst fra den urindoeuropeiske epoken. Det finnes utallige parallellene i de indoeuropeisk folkenes mytologi:

  • Demeter – den greske mytologien; en språklig parallell til tidlig russisk Zem-mater (kyrilliska: Земь-матерь, Jord moder)
  • Anahita – fruktbarheten og vannets gudinne i den persisk mytologien
  • Zjemina – den litauiske mytologien; en språklig parallell til russisk Zemlja (kyrillisk: Земля, Jord)

Ifølge de bibelske apokryfer og legender ble menneskets kropp skapt av jord (leire, støv).[1][2]

Etter menneskets død havnet sjelen i den øvre verden og kroppen i jorden. Dette kan jevnføres med troen at sjelen til slutt skilles fra kroppen når tre never jord kastes på kisten

Referanser rediger

  1. ^ Maksimov, 1903, s. 266
  2. ^ Belova, 1999, s. 317

Litteratur rediger

  • Belova O. V., Vinogradova L. N., Toporkov A. L. Zemlja // Slavjanskije drevnosti: Etnolingvistitjeskij slovar / Pod red. N. I. Tolstogo; Institut slavjanovedenija RAN. – M.: Mezjdunarodnyje otnosjenija, 1999. – T. 2. – S. 315–321. . ISBN 5-7133-0982-7.
  • Maksimov S. V. Netjistaja, nevedomaja i krestnaja sila. – Sankt Petersburg.: Tovaristjestvo P. Golike i A. Vilvorg, 1903. – 529 s.
  • Tjitjerov V. I. Zimnij period russkogo narodnogo zemledeltjeskogo kalendarja XVI – XIX vekov. – Sankt Petersburg.: Izdatelstvo Akademii Nauk SSSR, 1957. – 237 s.