Master of Orion
Master of Orion (MoO eller MOO) er et 4X, turbasert strategispill fra 1993 produsert av MicroProse for MS-DOS og Mac OS.[1]
| Master of Orion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Utvikler | Simtex | ||
| Utgiver | MicroProse | ||
| Distributør | Wargaming.net | ||
| Produsent | Jeff Johannigman | ||
| Designer | Steve Barcia | ||
| Komponist | David Govett | ||
| Plattform | MS-DOS, Apple Macintosh | ||
| Utgivelse | 6. September 1993 | ||
| Sjanger | Turbasert strategispill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Nettsted | masteroforion | ||
| Del av serien Master of Orion | |||
Master of Orion II: Battle at Antares → | |||
Spillet er utgangspunkt for begrepet 4X «eXplore, eXpand, eXploit, and eXterminate», eller «Utforske, Utvide, Utnytte og Utrydde». Begrepet ble først brukt av anmelder Alan Emrich i en anmeldelse av Master og Orion 1993 i Computer Gaming World [2] som gav spillet «karakter» XXXX som et ordspill over XXX som angir grov pornografi.
Master of Orion er det første spillet i en serie av tre, og et nytt Masters of Orion, Conquer the stars kom som early access 28. februar 2016.[3] Spillet kom også i brettspillutgave i 2016.[4]
Spilleren skal gjøre en av ti raser til den dominerende gjennom forskning, utforskning, kolonisering, diplomati og erobring.
Spillet rediger
Spillet lager et tilfeldig kart ved oppstarten av hvert spill. Spilleren kan velge størrelse på galaksen og antallet motstandere.[5] Spilleren begynner med en planet, ett koloni-skip og to speider-skip til utforskning.
De ti rasene i spillet har forskjellige spesialiteter, og mens mennesker har en fordel innen handel og diplomati, er Bulrathi best i nærkamp, mens Silicoids kan ignorere forurensning og kolonisere ugjestmilde planeter - men befolkningen vokser sakte.[6] Planeten «Orion» er spesiell og gir en stor bonus til forskningen, men planeten voktes av et mektig krigsskip. Planetene kommer i forskjellig typer, og noen kan koloniseres kun om man har spesiell teknologi. Koloniserte planeter kan forbedres via forskjellige typer terraforming.
Man vinner ved å erobre hele galaksen, eller gjennom en fredelig avstemning om enhet.
Spilleren kan velge å prioritere mellom skipsbygging, forsvar, fabrikkbygging, livsvilkår og forskning.[7] Vedlikehold av flåten og spionoppdrag trekkes fra planetens totalproduksjon.
Romskip kan reise til solsystemer innen rekkevidde, og kamp skjer alltid i bane rundt en planet, og ikke ute i rommet.[8] Kamper kan styres manuelt eller automatisk.
Teknologi rediger
Spillet har seks uavhengige teknologi-trær, «Computers», «Construction», «Force Fields», «Planetary Science», «Vehicle Propulsion», og «Weapons». Forbedret teknologi gir mindre komponenter og bedre skip. Små skip er vanskeligere å treffe, mens store skip tåler mer og har flere komponenter.
Diplomati rediger
Master of Orion lar en gi gaver i form av penger eller teknologi, handelsavtaler som øker produktiviteten, fredsavtaler, eller militære allianser. Spillere kan også true, gå til krig, eller inngå våpenhviler. Hver rase husker de andres handlinger og vil nødig inngå nye avtaler med andre som nylig har brutt avtaler tidligere.[9] Fiendtlige handlinger gir ikke nødvendigvis krig, men invasjoner eller andre massive provokasjoner vil føre til det.
Hver rase har egne personligheter og mål som styrer deres valg, men disse endres fra spill til spill.
Kolonier kan angripes fra rommet, eller invaderes på bakken. Invasjoner er kostbare, men overlevende utgjør den nye befolkningen på planeten.
Utvikling rediger
Master of Orion er en oppgradert versjon av MicroProses Star Lords som ble presentert for MicroProse tidligere samme år. Simtex demonstrerte Star Lords for MicroProse, og journalisten Alan Emric så på spillet og sammen med Tom Hughes lanserte de en rekke forslag til forbedringer til spillets hoveddesigner Steve Barcia.[10] Star Lords ble ikke kommersielt utgitt, men da Emeric skrev sin anmeldelse før utvilsen av Master of Orion roste han spillet og gav navn til 4x-sjangeren.
Mottagelse rediger
Emeric, som ikke lenger var helt uavhengig, skrev at spillet var det beste galaktisk-erobringsspillet man kunne få, og sammenlignet det senere med MicroProses tidligere suksess Civilization. Bladet Computer Gaming World skrev at spillet var «en opplagt kandidat til årets spill og bevis A i mange skillsmissesaker».[11]
I ettertid er MoO, og oppfølgeren Master of Orion 2 blitt standarden som alle andre spill måles mot.[12]
I 1996 ble spillet rangert av Computer Gaming World som det 33. beste spillet noen gang.[13] Det er med i GameSpys Hall of Fame (2001) og GameSpots liste over historiens beste spill.
I ettertid rediger
Spillet har fått to oppfølgere, Master of Orion II: Battle at Antares og Master of Orion III. Master of Orion: Conquer the Stars kom som early access 28. februar 2016.
I 1997 kom Civilization II med et scenario Master of Orion «Jr.». I 2011 kom klonen Starbase Orion til iPhone.
Litteratur rediger
- Barcia, S. (1993). Master of Orion - Game manual (PDF) (1.2 utg.). MicroProse. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2016. Besøkt 3. april 2016. Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine.
Referanser rediger
- ^ Master of Orion mobygames.com
- ^ Computer Gaming World (Issue #110). s. 92–93.
- ^ Master of Orion, Steam
- ^ Master of Orion: The Board Game (2016)
- ^ MOO Manual (PC) s. 2
- ^ MOO Manual (PC) s. 39-41
- ^ MOO Manual (PC) s. viii
- ^ MOO Manual (PC) s. vi-viii
- ^ MOO Manual (PC) s. 33-34
- ^ «Master of Orion: The History of a Game Series — One Man's Telling of a Cosmic Tale». Arkivert fra originalen 3. juli 2008. Besøkt 3. april 2016.
- ^ Computer Gaming World s16-19
- ^ PC RETROVIEW: MASTER OF ORION II
- ^ http://www.cgwmuseum.org/galleries/index.php?year=1996&pub=2&id=148
Eksterne lenker rediger
- (en) Master of Orion på Steam
- (en) Master of Orion på OpenCritic
- (en) Master of Orion på Internet Movie Database
- (en) Master of Orion på Behind The Voice Actors
- (en) Master of Orion hos Giant Bomb
- (en) Master of Orion hos Internet Game Database
