Massakren i Jaragua

Jaragua var en stor indianerlandsby i det sørvestlige Hispaniola, den karibiske øya som deles av Haiti og Den dominikanske republikk. Landsbyen lå like øst for dagens Port-au-Prince, Haitis hovedstad, og var residensen til regionens øverste "kasik", høvding. Da spanjolene nådde området i 1496 regjerte høvding Behechio over det sørvestlige og vestlige Hispaniola, som tilsvarer store deler av dagens Haiti, men også de sørvestligste delene av Dominikanske republikk like til der byen Barahona ligger i dag. Jaragua ble latt i fred helt fram til 1504 mot at høvdingen betalte tributt til spanjolene, og besto av en viss mengde matvarer indianerne dyrket. I 1504 var Behechio død, den nye høvdingen var hans søster Anacaona. Den nye guvernøren i den spanske kolonien Santo Domingo, guvernør Ovando, ankom Jaragua med en større styrke med spanjoler, og ble tatt imot med stor gjestfrihet, da spanjolene og indianerne i Jaragua fram til da hadde levd i fred med hverandre. Ovando ba Anancaona innkalle alle underhøvdinger i hennes område til å komme til Jaragua for å bekrefte vennskapet mellom Jaraguas indianere og spanjolene. Snart ankom høvdinger med deres familier fra alle kanter for å delta i festlighetene i Jaragua. Indianerne bevertet spanjolene etter alle kunstens regler, og Ovando erklærte at han som takk for gjestfriheten ville bidra med underholdning. Han ville vise sine venner en ridderturnering, og en tribune med tak av palmeblader med plass til høvdingene og deres familier ble bygget. Da alle var vel plassert på tribunen, med spanjolene plassert på ytterkantene og foran, satte ridderturneringen gang. Turneringen vekket tilskuernes begeistring, men sløvet deres oppmerksomhet. I neste øyeblikk, på signal fra Ovando, vendte alle spanjolene seg mot indianerne med hevet sverd og slaktet dem ned, både barn, kvinner og menn. Tribunen ble deretter tent på, slik at de som ikke var blitt drept ble brent ihjel. Bare Anakaona ble tatt levende, for å bringes til Santo Domingo for offentlig hengning, som et endelig bevis for spanjolenes "pasifisering" av Jaragua. Jaraguas befolkning ble ført bort og fordelt ("encomendert") i "encomiendas", spanske jordbruksenheter (gods) der indianerne ble brukt til arbeidskraft som gjentjeneste for at den spanske encomendoren (godseieren) gjorde dem den store tjenesten å kristne dem.

Noen godhjertede spanjoler hadde lykkes med å redde unna 4-5 små barn fra massakren. De ble tatt vare på av noen munker som opprettet et kloster på samme sted hvor massakren ble gjennomført. De kalte klosteret "La Vera Paz",- Den sanne fred... Barna som ble reddet var av høvdingætt, og ble derfor ansett som naturlige arvtagere som "høvdinger" i de landsbyer som ble opprettet for de encomenderte på encomiendaene i distriktet. En av de som etter en kristen oppdragelse under munkenes påsyn ble sendt til en encomienda for å fungere som "høvding", var Enriquillo, som senere gjorde opprør mot spanjolene og ble erklært som nasjonalhelt i Den dominikanske republikk nesten 400 år senere.

Høvding Hatuey var en av Anacaonas vasaller, men bodde for langt unna til å rekke fram til "vennskaps-møtet" i Jaragua. Da Ovando straks etter fortsatte sin erobring av det vestlige Hispaniola for å "pasifisere" de høvdinger som ikke hadde vært tilstede i Jaragua, nådde ryktene om spansjolenes massakre i Jaragua og deres videre herjinger Hatuey før de nådde fram til hans landsby. Han lyktes med å flykte med sin landsby over til Cuba, der han og hans folk levde i fred for spanjolene inntil de også kom til Cuba i 1511. Ettersom han kjente til deres brutalitet fra før skjønte han straks at de igjen måtte gå i skjul, og kjempet en effektiv geriljakrig mot spanjolene inntil han ble tatt til fange i desember 1512 og brent på bålet. Hatuey ble erklært som nasjonalhelt av Castro etter Cubas revolusjon i 1959.