Mary Johnson

svensk arkitekt og skuespillerinne (1896-1975)

Mary Johnson, egentlig Astrid Maria Klein (etter første ekteskap), (født Mary Carlsson 11. mai 1896 i Södermanland, død 7. mai 1975 i Stockholm[4]) var en svensk skuespiller.

Mary Johnson
Mary Johnson i filmen En Herregaardssaga
Født11. mai 1896[1][2]Rediger på Wikidata
Eskilstuna
Død7. mai 1975Rediger på Wikidata (78 år)
Sverige
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleKarl Gerhard
(1913–1920)
Einar Rød
(1920–1931)
Rudolf Klein-Rogge
(1932–1955)
BarnMaj Johnson
NasjonalitetSverige
GravlagtSkogskirkegården[3]
IMDbIMDb

Biografi rediger

Mary Johnson debuterte på 1910-tallet i teaterdirektøren Karin Swanströms teaterselskap. I 1914 begynte hun og hennes ektemann Karl Gerhard, som da fortsatt brukte navnet Karl Gerhard Johnson også på scenen, hos Hjalmar SelanderNya Teatern i Göteborg. På det tidspunktet var Mary Johnson stjernen og Karl Gerhard var mest kjent som «mannen til Mary Johnson». Det første stykket hun opptrådte i i Göteborg ble Lilla Eva. Deretter spilte hun tittelrollen i Selma Lagerlöfs Dunungen i 1915. Hun turnerte med Gösta Ekman i Karl Gerhards lystspill Hennes lilla majestät.

I 1916 hadde hun sin filmdebut i Kärleken segrar, som ble spilt inn av Cinematograf-avdelingen til firmaet Hasselblads Fotografiska AB i Göteborg. Hun spilte inn tre filmer til for Hasselblads Fotografiska samme år. De påfølgende årene hadde hun en rekke andre roller som gjorde henne til den mest kjente filmskuespillerinnen i Sverige. Etter å ha spilt Elsalill i Mauritz Stillers Hr. Arnes Penger, som hadde premiere i 1919, ble hun også kjent internasjonalt. I 1924 dro hun til Tyskland der hun spilte mot norske Einar Rød i filmen Die Stimme des Herzens. Deretter medvirket hun i ytterligere 13 tyske filmer, den siste av dem var Eine Frau muss man alles verzeih'n, som hadde premiere i 1931.

Mary Johnson var fra 1913 til 1920 gift med Karl Gerhard (som da het Johnson). I 1920 giftet hun seg med den norske skuespilleren Einar Rød, og fra 1932 var hun gift med den tyske skuespilleren Rudolf Klein-Rogge frem til han døde i 1955.[4]

Hun døde i 1975 og ble begravet i minnelundenSkogskyrkogården i Stockholm.[5]

Filmografi rediger

 
I filmen Hr. Arnes Penger: Efter upptäckten
 
Mot Richard Lund i filmen Hr. Arnes Penger: Nu komma de för att gripa eder, fly!

Teater rediger

Roller rediger

År Rolle Produksjon Regi Teater
1920 Hennes lilla majestät
Paul Lanzinger
Folkteatern[6]
Ludmila Pavlovna Professor Storitzyn
Leonid Andrejev
Einar Fröberg Intima teatern[7]
1921 Simone Chevrère Dygdens stig
Robert de Flers och Gaston Arman de Caillavet
Einar Fröberg Intima teatern[8]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 105256013X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 5f9b9c35f24741e7bd850fbca478ae2d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Klein, Astrid Maria, besøkt 19. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Sveriges Dödbok 1901–2009, DVD-ROM, Version 5.00, Sveriges Släktforskarförbund (2010).
  5. ^ Astrid Maria Klein på Hittagraven.stockholm.se (åtkomst 2015-02-28).
  6. ^ «Teater Musik». Dagens Nyheter: 6. 3 september 1920. Besøkt 16. mars 2016.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  7. ^ «Professor Storitzyn». Musikverket. Besøkt 23. mai 2016. 
  8. ^ «Dygdens stig». Musikverket. Besøkt 23. mai 2016. 

Kilder rediger

  • Myggans nöjeslexikon: ett uppslagsverk om underhållning. 9, Högq-Kome (swe). Höganäs: Bra böcker. 1991. s. 117-118. ISBN 91-7752-267-2. 

Eksterne lenker rediger