Martin Egeberg (født 7. desember 1896, død 8. februar 1977) var en to gangs norsk bryter som drev gresk-romersk bryting og fikk VM-sølv.

Martin Egeberg
Født7. des. 1896Rediger på Wikidata
Oslo
Død8. feb. 1977Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseBryter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportBryting

Han begynte brytningen i 1915 for Fagforeningens Turn- og Idrettsforening.[1] brøt for utbryterklubben Fagforeningenes Idrettsforening av 1926, det som etter bruddet senere ble satt sammen i Sportsklubben av 1909.[2][3] Han var styreformann i Norges Bryteforbund første gang i 1936, og satt i Oslo Idrettskrets sin helsekomité.[4] Egeberg var også mangeårig referent for Norsk Telegrambyrå og Sportsmanden.

Han var født i Kristiania, sønn av kjørekarl Anton Egeberg (1869–1949) fra Hobøl og ho Elisabeth Marie Egeberg (1869–1938) fra Fredrikstad.[5][6]

Meritter

rediger
  • VM 1922 i Stockholm: Sølv i fjærvekt (inntil 62 kg). Tapte for finske Antilla.
  • EM 1927 i Budapest: Bronse i fjærvekt (inntil 62 kg).
  • Gøteborgspelen 1923: Bronse.
  • OL-deltaker
  • NM i fjærvekt:
    • Seier 1926 i Bergen, 1927 i Trondheim, og 1928 i Oslo
    • Nr. 2 (sølv) i 1919 i Trondheim (hans første NM-deltakelse),[7] 1920, 1923 og 1925.
    • lagmester i 1937
  • Landskamper: To i fjærvekt og to i lettvekt (tre mot Sverige, en mot Danmark)
  • Oslomester i bryting 6 ganger.
  • Oslomester i stavhopp for juniorer i 1923
  • Idrettsmerket 13 ganger og statuettvinner i 1939
  • Norges Brøyteforbunds bragdmerke og fortjenstmedalje i gull
  • Oslo Idretsskrets' pokal 1952
  • Norges Idrettsforbund sitt krystallkrus og diplom 1959

Referanser

rediger
  1. ^ Da Martin Egeberg møtte en gal tsjekker... i Aftenposten den 7. desember 1946.
  2. ^ Rolf Bryhn, Martin Egeberg i Det Norske Leksikon.
  3. ^ «Detaljerte resultater fra OL». Arkivert fra originalen 16. august 2011. Besøkt 7. mars 2014. 
  4. ^ Leif K. Nilsen, Martin Egeberg 80 år i Aftenposten den 7. desember 1976.
  5. ^ Ifølge Folketellingen 1910
  6. ^ Foreldrenes dødsår fra Gravferdsetaten i Oslo
  7. ^ a b Idrettens tro tjenere, 5. i Aftenposten den 23. november 1940.

Eksterne lenker

rediger