Marmon Motor Car Company
Marmon Motor Car Company var en amerikansk bilprodusent, grunnlagt av Howard Marmon og eiet av Nordyke Marmon & Company i Indianapolis, Indiana, USA. Selskapet ble etablert i 1902 og fikk nytt navn i 1933. Det produserte biler under navnet Marmon. Det ble etterfulgt av Marmon-Herrington og senere Marmon Motor Company i Denton, Texas. Navnet lever i dag gjennom Marmon Group i Chicago, Illinois.
| Marmon Motor Car Company | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
 | |||
| Bransje | Kjøretøyindustri | ||
| Etablert | 1902 | ||
| Opphørt | 1933 | ||
| Etterfølger(e) | Marmon-Herrington | ||
| Hovedkontor | Indianapolis (Indiana, USA) | ||
| Land | USA | ||
| Produkt(er) | bil | ||
 Marmon Motor Car Company 39°45′07″N 86°10′51″V | |||
Marmon biler rediger
Marmon morselskapet ble stiftet i 1851 for produksjon av maskiner for valsemøller og forgrenet seg til andre maskiner på slutten av det 19. århundre. Begrenset produksjon av eksperimentelle biler begynte i 1902 med en luftkjølt V-motor. En luftkjølt V4 fulgte året etter med de banebrytende V6 og V8-motorer i de neste par år før den mer konvensjonelle rekkemotor ble bestemt. Marmon fikk rykte som en pålitelig, rask og eksklusiv bil.
Modell 32 fra 1909 ble kalt Wasp. Wasp var konstruert av Marmons ingeniør Ray Harroun (en tidligere racer-bilist som kom ut av sin pensjonisttilværelse for bare ett løp). Han ble vinner av det aller første Indianapolis 500 løp i 1911. Denne bilen hadde verdens første kjente bakspeil.[1]
1913 Modell 48 var en venstre-rattet [2] touring med aluminium karosseri.[3] og elektrisk lys og horn, samt elektrisk lys for dashbord og dører.[3] Den hadde en 9 382 cc 114 mm (boring) ×152 mm (slaglengde) sekssylindret rekkemotor på mellom 48 og 60 hk.[3] med doble tennplugger.[3] og elektrisk starter. Det hadde 3 683 mm akselavstand (lang for tiden) og 391 x 11,4 cm for- og 394 x 12,7 cm bakhjul [3] og hel-elliptisk forfjær og halv-elliptiske bakfjærer. Som de fleste biler på den tiden fulgte det med komplett verktøysett, i Marmons tilfelle; jack, elektrisk pumpe, chassis-smører, lappesaker, og reservelamper. 48 kom i en rekke modeller: to-, fire-, fem-og syv-passasjer touring på til 5 000 dollar, syv-passasjer limousin til 6 250, syv-passasjer landaulette på 6 350 og sju-passasjer Berlin limousin på 6 450. (til sammenligning: Colt Runabout kostet 1 500 dollar[4] en Enger 40 til 2 000,[5] og amerikansk base-modellen var 4 250.[6])
I 1916 modell 34 ble det brukt aluminium i karosseri og chassis for å redusere vekten til bare 1 495 kg. En Modell 34 ble kjørt fra kyst til kyst som en et publisitets stunt, slo Erwin «Cannonball» Bakers rekord med mye fanfare. Nye modeller ble introdusert for 1924, og erstattet den langtlevende Modell 34, men selskapet fikk økonomiske problemer, og i 1926 omorganisert som Marmon Automobile & Motor Co.
I 1929, Marmon innført en under 1 000 dollars åttesylindret bil, Roosevelt, men krakket i 1929 gjorde selskapets problemer verre. Howard Marmon hadde begynt å arbeide på verdens første V16 motor i 1927, men var ikke i stand til å fullføre prosjektet. Seksten ble bygget til 1931. Innen den tid hadde Cadillac allerede innført sin V-16, designet av tidligere Marmon-ingeniør Owen Nacker. Peerless hadde også utviklet en V16 med hjelp fra en tidligere Marmon ingeniør James Bohannon. Marmon Seksten ble produsert i tre år. Motoren var på 8,0 liter og produserte 20 Hk. Det var en hel-aluminium med stål sylinderforinger og sylindrene var plassert 45° vinkel.[7]
Marmon ble kjent for sine mange banebrytende arbeider i bilindustrien, for eksempel, den er kreditert for ha innført bakspeilet, så vel som banebrytende for V16 motor og bruk av aluminium i bilindustrien. Den historiske Marmon Wasp racerbilen i begynnelsen av det 20. århundre ble også et banebrytende arbeid i bibygging og var verdens første en-seters "formelbil"
Marmon-Herrington rediger
Mens Marmon-selskapet avviklet bilbygging fortsatte de å produsere komponenter for andre bilprodusenter og bygde lastebiler. Da den store depresjonen reduserte det drastisk markedet for luksusbiler. Marmon slo seg sammen med oberst Arthur Herrington, en tidligere militæringeniør involvert i utformingen av fire-hjulsdrift. Det nye selskapet ble kalt Marmon-Herrington.
Marmon-Herrington fikk en vellykket start med å skaffe kontrakter for militære fly, lastebiler, 4x4-chassis for tauing av lette våpen, kommersielle tankbiler til, flyplasser, lastebiler, og en ordre fra Irak for de største lastebiler som noensinne var bygget på den tiden. I tillegg til store kommersielle og militære kjøretøy og et voksende marked for moderat prisede fire-hjulsdrevne biler. På begynnelsen av 1960-tallet ble Marmon-Herrington kjøpt av Pritzker-familien og ble medlem av en sammenslutning av bedrifter som etter hvert tok navnet Marmon Group. I 2007 solgte Pritzker-familien store deler av konsernet til Warren Buffett's Berkshire Hathaway.[8]
Annonser rediger
 |
 |
Referanser rediger
- ^ Ward's Auto World: Rearview Mirror Arkivert 26. april 2005 hos Wayback Machine.
- ^ Clymer, Floyd.
- ^ a b c d e Clymer, p.115.
- ^ Clymer, p.63.
- ^ Clymer, p.104.
- ^ Clymer, p.91.
- ^ http://www.autogiftgarage.com/carculture/2014/02/use-of-aluminum[død lenke]
- ^ «Rapidly, Buffett Secures a Deal for $4.5 Billion». New YorkTimes December 26, 2007.