Mark Clark

Mark Wayne Clark (født 1. mai 1896 i New York, død 17. april 1984 i Charleston i Sør-Carolina) var en amerikansk general under andre verdenskrig og Koreakrigen.

Mark Clark
General Mark Wayne Clark, Comandante do 5º Exército Norte Americano.tif
Født1. mai 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sackets Harbor[5]Rediger på Wikidata
Død17. apr. 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Charleston[6][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse OffiserRediger på Wikidata
Utdannet ved U.S. Army Command and General Staff College, United States Military Academy, US Army War College, Racine CollegeRediger på Wikidata
Ektefelle Maurine Doran[7]Rediger på Wikidata
Barn William Doran ClarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt The Military College of South Carolina[5]Rediger på Wikidata
Utmerkelser
23 oppføringer
Bronze Star Medal, kommandørridder av Order of the British Empire, storkors av Alaouite-ordenen, storoffiser av Kroneordenen, legionær av Legion of Merit, 1. klasse av Den hvite løves orden, 1. klasse av Suvorovordenen, storoffiser av Sydkorsordenen, ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkors av Æreslegionen, æresdoktor ved Universitetet i Wien[8], Distinguished Service Cross, Army Distinguished Service Medal, Navy Distinguished Service Medal, Legion of Merit, Den hvite løves orden, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Italias militærorden, Alaouite-ordenen, Kroneordenen, Sydkorsordenen, Medaljen for militær tapperhet, sølvkors av Virtuti MilitariRediger på Wikidata
TroskapUnited States Army
VåpenartUnited States Army
Kommandoer15th Army Group
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig, Koreakrigen, Operasjon Torch, slaget om Monte Cassino
IMDbIMDb

BakgrunnRediger

Clark vokste for det meste opp i Illinois. Han skal være fetter av general George Marshall, men dette er ikke offisielt bekreftet.[trenger referanse] Senere i karrièren hevdet onde tunger at hans slektskap og forbindelser med sentrale aktører var en årsak til hans raske avansementer.[trenger referanse]

Han begynte på U.S. Military Academy i ganske ung alder og ble uteksaminert i 1917, til tross for at han gikk glipp av en del studietid på grunn av sykdom.[trenger referanse] Han ble utnevnt til kaptein i infanteriet etter West Point og ble beordret til tjeneste i Frankrike under første verdenskrig, hvor han ble såret.

I mellomkrigstiden arbeidet han som nestkommanderende ved Civilian Conservation Corps ved Omaha i Nebraska, en arbeidstjeneste med nødsarbeid som var en del av Franklin D. Roosevelts New Deal-program. Han deltok ved Command and General Staff School i 1935 og ved Army War College i 1937. Clark hadde beholdt graden som kaptein etter første verdenskrig, og ble forfremmet til major i 1932 og oberstløytnant i 1940. Etter at USA kom med i andre verdenskrig i 1941, fikk han to graders opprykk til midlertidig brigadegeneral og videre til midlertidig generalmajor etter mindre enn et år.

Andre verdenskrigRediger

 
Clark om bord i USS «Ancon» under Operasjon Avalanche ved landgangen i Salerno i Italia 12. september 1943

Under andre verdenskrig var han nestkommanderende for Operation Torch, den allierte invasjonen i det Vichy-kontrollerte franske Nord-Afrika, hvor han i forkant av denne gikk i land fra undervannsbåten HMS «Seraph» (P219) 21.-22. oktober 1942 for å forhandle med Vichy-regimets representanter i Cherchell.

Etter disse forhandlingene ble han forfremmet til midlertidig generalløytnant i november 1942 og tildelt kommandoen over US Fifth Army rett før invasjonen av Italia (Operasjon Avalanche) i september 1943. Clarks angivelige dårlige planlegging gjorde at han i ettertid fikk ansvaret for at landgangen i Salerno nesten gikk galt, til tross for at han selv styrket troppenes kampmoral ved å selv være i front under kampene.[trenger referanse]

I desember 1944 overtok han kommandoen over 15th Army Group og ble slik øverstkommanderende for de allierte styrkene i Italia. Hans måte å gjennomføre oppgavene er fortsatt kontroversielle, herunder angrepet på og bombingen av Monte Cassino, den langsomme fremrykkingen og det mislykkede forsøket på å ringe inn og fange de tyske styrkene under kampene ved Vinterlinjen (Gustavlinjen), da Clark satset på å innta Roma som en «trofeby» så tidlig som mulig, i stedet for å utnytte åpningen i de tyske linjene.[trenger referanse] Slik klarte Albert Kesselring i stedet å etablere og styrke Den gotiske linjen slik at det tok ytterligere et år før de allierte klarte å bryte gjennom denne. Videre ga dette de tyske styrkene anledning til å knuse de områdene som den italienske motstandsbevegelsen hadde klart å sikre.

Etter krigen fortsatte Clark som øverstkommanderende for de allierte styrkene som stod i Italia, og senere var han amerikansk høykommissær i Østerrike. Da han vendte tilbake til USA ble han sjef for U.S. Sixth Army.

Under og etter KoreakrigenRediger

Under Koreakrigen ble han sjef for FN-styrkene 12. mai 1952 etter general Matthew Ridgway. Slik ble det Clarks oppgave å undertegne våpenhvileavtalen med Nord-Korea i 1953.

Etter at han ble pensjonert fra hæren, var han i årene 1954 til 1966 leder for militærcolleget The Citadel i Charleston i Sør-Carolina. Han ble også gravlagt der etter sin død.

Han skrev også sine memoarer i to bind: Calculated Risk (1950) og From the Danube to the Yalu (1954).

Han var blant annet Knight Commander of the Order of the British Empire, ble tildelt den amerikanske Distinguished Service Cross, hærens Distinguished Service Medal og storkorset av den franske Æreslegionen.

En del av Interstate 526 (I-526) som forbinder ulike deler av Charleston har fått navnet Mark Clark Expressway, og en bro i delstaten Washington som forbinder Camano Island med fastlandet har blitt oppkalt etter ham.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mark-Clark, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Mark Wayne Clark, Munzinger IBA 00000001035, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 12064[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Mark Wayne Clark, Proleksis enciklopedija ID 15557[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Find a Grave, oppført som Mark Wayne Clark, Find a Grave 1810, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geni.com, Geni.com-ID 6000000012920913098, besøkt 10. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger