Marino Zorzi
Marino Zorzi (1231–1312) var en venetiansk doge. Han var regjerende doge av Venezia 1311–1312.[1]
| Marino Zorzi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1231 Venezia | ||
| Død | 3. juli 1312 Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Santi Giovanni e Paolo | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Referanser
rediger- ^ Francesco Zazzera, Della nobilta dell'Italia parte prima. Del signor D. Francesco Zazzera napoletano. Alla sereniss. e catol. maesta' del re Filippo 3. nostro signore, 1615, p. 16. Norsk oversettelse fra originalen (italiensk fra 17. århundre): «MARINO, en meget veltalende mann, var så bevandret i politikk og nasjonale interesser at hans meninger alltid var fremtredende i alle råd og rådsforsamlinger, hevdet seg i en slik grad at han måtte få sitte i dogens sete etter Pietro Gradenigos, den 49. dogens død. Regjeringstiden startet i henhold til den sanneste mening i år 1311, mens andre mener det var i 1303. Han visste seg ikke verdig (uansett ga han seg senere hen til et åndelig og kontemplativt liv) i samsvar med sitt ønske om å vente. Ja, dessverre virket det for rart for ham, og den ene transaksjonen var ulik den andre. Han avskydde sine tidlige studier og angret på å ha brukt så mange år på vanvittig vis. Beveget av guddommelig inspirasjon, på den tiende måneden og den tiende dagen av sitt herredømme, ga han avkall på denne verdigheten, trakk seg tilbake til en av villaene sine, hvor han fjernet seg fra praksis, samtaler og århundret. Noen ønsker at han skal dø i benediktinernes religion, og andre i dens eldgamle ensomhet, hvor han fra begynnelsen av valgte å leve et liv fullstendig tilbaketrukket fra verden, og slik var det i sannhet, fordi den stadig avanserte i villmarken, fordi ved kontinuerlig fremgang går man seg vill. En eremitt frem til 1320 som ga sin ånd tilbake til sin Skaper, Standofi fikk helgennavnet; og ble tilbudt muligheten fra kjærlige slektninger til å opprette et nytt etternavn. Da de vokste opp og så Zazzera bære en lue som nådde ned til skuldrene, og ble derav av alle kalt La Mozzera, var broren Pietro derfor grunnen til å ta den av for sitt oppdrag på reisen til ambassaden, dit han var skjebnebestemt; og for sine etterfølgere dannet han et nytt etternavn: etter å ha skrevet dette kortfattet nevner Andrea Dandolo i sin krønike om ham med de nevnte ordene, og tilføyde fordelaktig for egen regning at han bygget det edle tempelet San Domenico; at han skaffet seg en inntekt passelig for mange eldre: alt slik at han var fornøyd med å få begravet sine ben i kirken S. Giovanni e Paolo, hvor hans nesten kontinuerlige hadde hatt sin bolig.» «MARINO huomo eloquentissimo, fu di maniera versato ne la Politica, e ne le ragioni di Stato che prevalendo la sua opinione, in tutte le Consulte, e Consegli, in maniera si sollevò, che gli ne toccò à seder nel Segio Dogale, dopo la morte di Pietro Gradenigo, nel qual luogo governò Doge 49° essendo creato secondo la più vera epinione l'an.1311.perche altri vogliono che fusse nel 1303.oue conoscendosi (dato però à la vita dopo spirituale, e contemplativa) non potere, conforme al suo desiderio attendere; anzi pur troppo strana parendogli, e diversa l'una da l'altra operazione, detestando i suoi primi studi, e pentito di haver cosi follemente Spesi tanti anni; mosso da divina ispirazione, il decimo mese, e decimo giorno del suo dominio, à quella dignità renunziando, si ritirò in una sua Villa, ove remoro da le pratiiche, conversazioni e del secolo; alcuni vogliono che morisse ne la Religion di Benedettini, ed altri ne l'antica sua solitudine, ove fin dal principio menar vita si elesse in tutto ritirata dal mondo: e così fu invero, perche avanzandosi continuamente ne la inselvatichir se medefimo, menò quasi vita Eremitica fino al 1320 che rendè lo spirito al suo Creatore, acqui Standofi un soura nome di Santo; e porgendo occasione à parenti più affezzionati, di originarsi nuovo coagnome. posciache cresciuta vedendosegli fina a le spalle una Zazzera, à capelliera, com'era da tutti de la Zazzera menzionato, così à Pietro suo fratello fu cagione di toglierla per sua Impresa nel viaggio de l'Ambasceria, ove fu destinato; ed à soccessori suoi dopò di formarlo nuovo cognome: che fatto ciò brevemente il sudetto Andrea Dandolo ne la sua Cronica accenna con le parole sudette, soggiungendo di vantaggio, come a proprie sue spese, edificasse il nobilissimo Tempio di San Domenico; dotandolo eziandio di rendita conveniente per molti padri: tutto che si contentasse far sepellir le sue ossa, ne la Chiesa di S. Giovanni, e Paolo, ov'era la sua quasi continua abitazione.»
Litteratur
rediger- Staley, Edgcumbe. (1910). The Dogaressas of Venice (The Wives of the Doges). London: T. W. Laurie.