Mariane Paus
Mariane Nicoline Elisabeth Paus (født 14. oktober 1808 på Rising i Gjerpen) var en norsk rentenist fra Skien som var tante og gudmor til Henrik Ibsen. Hun var en del av Henrik Ibsens nærmeste familiekrets i dikterens barndom, og er kjent som modell for figuren Juliane Tesman i skuespillet Hedda Gabler; figuren var i tidlige utkast til skuespillet kalt Mariane Rising, helt åpenbart etter tanten og gudmoren Mariane fra gården Rising, men i den endelige versjonen gjorde Ibsen navnet litt mindre åpenbart som Juliane Tesman.[2] Oskar Mosfjeld skriver at «karakteren hos den hjertensgode tante i Hedda Gabler kan også ligne Mariane Paus' etter de opplysninger vi har fått om henne. Hun bodde sammen med to andre ugifte søstrer og var et snilt og strevsomt menneske. I dramaets endelige form kom også navnet Rising igjen i litt endret skikkelse og i forbindelse med en annen av personene. Fru Elvsteds pikenavn opplyses nemlig å være Rysing».[2]
| Mariane Paus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. okt. 1808 Rising | ||
| Død | 1. sep. 1859[1] (50 år) Skien | ||
| Far | Ole Paus | ||
| Mor | Johanne Plesner | ||
| Søsken | Knud Ibsen Henrik Johan Paus Christian Cornelius Paus Christopher Blom Paus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Skien | ||
Hun vokste opp på gården Rising i Gjerpen, og var datter av Ole Paus og Johanne Plesner (første gang gift Ibsen).[3] Dermed var hun både søster av Knud Ibsen gjennom deres felles mor, og kusine til Marichen Altenburg. Hennes faddere ved dåpen var Charl. Coucheron, fogden Bendix Plesner, Frederik Plesner, Christen Blom og Cornelius Blom.[4] Hun var ugift og bodde med foreldrene på Rising frem til morens død i 1847, da husholdningen på Rising ble oppløst. Hun flyttet da med sine søstre til Christopher Bloms gård i Skien, der også faren bodde. Altenburggården lå rett ved siden av, og hennes bror, skipsreder i Skien Christopher Blom Paus, bodde også i strøket. Hennes bror Christian Cornelius Paus ble byfogd i Skien i 1847 og overtok da Rising, og ble senere også amtmann i Bratsberg.
Da Henrik Ibsen ble døpt var hun gudmor, nevnt rett etter den første fadderen som var Henriks mor Marichen.[5][6][7] Ibsen oppkalte flere personer i sine skuespill etter familiemedlemmer og lot seg inspirere av familietradisjoner. I tillegg til at hun direkte var modell for Juliane Tesman i Hedda Gabler var episoder i flere av Ibsens andre dramaer, bl.a. Vildanden og Peer Gynt, inspirert av hendelser på Rising i hennes barn- og ungdom og familiekretsen på Rising og Altenburggården tidlig på 1800-tallet generelt.[2]
Referanser rediger
- ^ «Skien kirkebøker, SAKO/A-302/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1843–1867, s. 399»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oskar Mosfjeld, Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie (s. 236, passim), Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949
- ^ Jørgen Haave (2017), «Familien på lystgården Rising», Familien Ibsen (s. 29–33), Museumsforlaget/Telemark Museum
- ^ Ministerialbok for Gjerpen prestegjeld 1796–1814
- ^ Høgvoll, Arvid; Bærland, Ruth (1996). Henrik Ibsen : herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer : brokker av en slektshistorie. Nome antikvariat. s. 84. ISBN 8291739005.
- ^ Ministerialbok for Skien nr. 5, 1814–1843, s. 45
- ^ Schneider, J.A. (1924). Fra det gamle Skien. Erik St. Nilssens bokhandel.
