Maria-Teresia-daler
Maria-Teresia-daler er en sølvmynt og en type konvensjonsdaler som har blitt brukt i verdenshandelen kontinuerlig siden den ble preget første gang i 1741. Den er oppkalt etter keiserinne Maria Teresia, som styrte Østerrike, Ungarn og Böhmen fra 1740 til 1780 og er avbildet på mynten. Etter Maria Theresas død i 1780 har mynten blitt preget ved flere forskjellige myntverk og med årstall 1780. Mynten produseres fortsatt av det østerrikske myntverket. Mynten sirkulerte i flere afrikanske og arabiske land helt frem til 1960-tallet. Den har også fungert som en investering i sølv i mesteparten av verden. Offisielt er det preget nærmere 400 millioner mynter. Enkelte historikere mener at det reelle tallet kan være så mye som 800 millioner.[1] De fleste myntene har en verdi rundt sølvverdien.
rediger
På norsk kalles mynten Maria-Teresia-daler.[2][3] Dronningen kalles Maria Teresia eller Maria Theresia på norsk.[4][5]
På tysk kalles mynten Maria Theresien-Taler. Rettskrivingsreformen av 1901 endret skrivemåten fra Thaler til Taler. På engelsk kalles den Maria Theresa Thaler (med h i thaler og uten i i Theresa). Både på engelsk og tysk er det vanlig å forkorte navnet til MTT, denne forkortelsen finner man ofte også på norsk.
Detaljer om mynten rediger
Taleren er 39,5–41 mm i diameter og 2,5 mm tykk, veier 28,0668 gram og inneholder 23,386 gram fint sølv. Den har et sølvinnhold på 833,33 promille (fem sjettedeler), men resten er kobber. Myntene preget ved myntverket i Roma er litt lettere og ble produsert i 835 promille sølv.
Maria Teresia er avbildet på adversen, under portrettet står bokstavene S.F. De står for Tobias Schöbl (S) og Joseph Faby (F)[1], de var myntmestere ved myntverket i Günzburg og ansvarlige for at myntene hadde rett sølvinnhold. Selv etter at Schöbl og Faby ikke lenger hadde ansvaret har disse initialene blitt beholdt.
På revers er den dobbelthodede ørnen til Habsburgerne avbildet. På ørnen er det fem våpenskjold. I midten Østerrike, mens de fire rundt er fra Ungarn, Bøhmen, Burgund og Burgau (del av Østerrike).
Inskripsjonen på advers av mynten er på latin: "M. THERESIA D. G. R. IMP. HU. BO. REG." På revers står det "ARCHID. AVST. DUX BURG. CO. TYR. 1780 X". (noen mynter har AUST i stedet for AVST) Det er en forkortelse av "Maria Theresia, Dei Gratia Romanorum Imperatrix, Hungariae Bohemiaeque Regina, Archidux Austriae, Dux Burgundiae, Comes Tyrolis. 1780 X" Det betyr "Maria Theresa, ved Guds nåde, romernes keiserinne, dronning av Ungarn og Böhmen, erkehertuginne av Østerrike, hertuginne av Burgund, grevinne av Tyrol. 1780 ". "X" er egentlig et andreaskors eller et burgundisk kors,[6] og ble lagt til i 1750, for å markere at myntene hadde fått endret sølvinnhold. Rundt kanten av mynten står hennes valgspråk: "Justitia et Clementia", som betyr "rettferdighet og vennlighet".
Historie rediger
I 1741 ble den første myntene slått i henhold til Reichsthaler-standarden med 1/9 av et kölnsk mark av fint sølv, eller 25,98 gram. I 1750 ble en ny taler slått med en totalvekt på 1/10 av en wiensk mark av sølv, 5/6 fint (med et fint sølvinnhold på 23,39 gram eller 1/10 av et kölnsk mark). I 1751 ble denne nye standard konvensjonsdaleren effektivt adoptert over hele den tyskspråklige verden da den ble akseptert formelt i den bayerske pengekonvensjonen. Denne nye taleren etter 1751 har fortsatt som en handelsmynt siden den gang. Siden Maria Teresias død i 1780 har mynten alltid vært datert 1780.
Helt fra starten sirkulerte mynten som en vanlig mynt i Østerrike-Ungarn. Dette varte helt frem til 31. oktober 1858 da den mistet statusen som valuta i landet. 19. september 1857 erklærte keiser Frans Josef av Østerrike Maria-Teresia-daleren som en offisiell handelsmynt. Mynten ble raskt en standard handelsmynt og flere land begynte å slå Maria-Teresia-dalere. Følgende myntverk har preget mynten: Birmingham, Bombay, Brussel, London, Paris, Roma og Utrecht, i tillegg til Habsburg-myntverkene i Günzburg, Hall, Karlsburg, Kremnica, Milano, Praha og Wien.
Mynten slo spesielt i gjennom i den arabiske verdenen, (alle landene, men mest i Saudi-Arabia, Jemen, Muscat og Oman), i Øst-Afrika ( spesielt i Etiopia), og i India. I alle disse landene sirkulerte det et stort antall av myntene fra midten av 1800-tallet. Særlig Etiopia hadde et stort antall mynter i sirkulasjon, frem til 1931 kan de ha mottatt så mye som 50 millioner mynter[7]. I 1935 fikk Mussolini en 25-årig konsesjon til produksjon av mynten. Disse myntene ble preget i Roma og brukt til å betale lokale utgifter til felttogene i Øst-Afrika. Dette gjorde at også Frankrike, Belgia og Storbritannia av strategiske hensyn skaffet seg lignende rettigheter. Under andre verdenskrig preget britene rundt 18 millioner mynter i Bombay til bruk i krigføringen i Øst-Afrika. Under andre verdenskrig skal USA også ha preget en del mynter til bruk i Asia, dette uten å skaffe seg konsesjon[8]. Når konsesjonene gikk ut foretok Østerrike diplomatiske tilnærminger til de aktuelle regjeringene og ba om at de skulle stanse produksjonen av mynten. Storbritannia var den siste regjeringen som formelt godtok forespørselen i februar 1962. Etter det har mynten kun blitt preget i Wien.
Varianter rediger
På grunn av det store antallet pregesteder og lange pregeperioden har det oppstått svært mange varianter. Disse variantene består av små forskjeller på portrett, ørn og bokstaver.[6] Det er utviklet et egent samlerområde for mynten med bøker og nettsider om variantene. Ved hjelp av detaljene kan de fleste myntene spores tilbake til myntsted og pregeperiode.
Referanser rediger
- ^ a b «History of The Maria Theresa Thaler 1780».
- ^ (no) «Maria-Teresia-daler» i Store norske leksikon
- ^ Gullbekk, Svein H. (1998). Norsk numismatisk bibliografi. Universitetets myntkabinett. ISBN 8299489008.
- ^ Wessel, Elsbeth (1999). Wien. Sypress forl. ISBN 8291224242.
- ^ (no) «Maria Teresia» i Store norske leksikon
- ^ a b M. R. Broome (1972). «The 1780 Restrike Talers of Maria Theresia». Numismatic Chronicle (12): 233.
- ^ Kalmer, Joseph (1935). Abessinien. ISBN 978-0285281110.
- ^ Lovell, Stanley P (1963). «Deadly Gadgets of the OSS». Popular Science (7): 56–58.
Eksterne lenker rediger
- (en) Maria Theresa thaler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
