Marguerite Duras

fransk forfatter og regissør (1914-1996)

Marguerite Duras (født Marguerite Donnadieu; 1914–1996) var en fransk forfatter og filmregissør.

Marguerite Duras
FødtMarguerite Germaine Marie Donnadieu
4. apr. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gia Định[5][6]
Død3. mars 1996[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
6. arrondissement[7][8]
BeskjeftigelseSkribent,[9] filmregissør, manusforfatter,[10] romanforfatter,[10] dramatiker,[10][9] selvbiograf, journalist, kvinnesaksforkjemper, filosof, regissør[11]
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne (akademisk grad: Licence de droit, DES)
École technique Scientia
EktefelleDionys Mascolo (19471956)
Robert Antelme (19391947)
BarnJean Mascolo
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse[12]
MorsmålFransk
SpråkFransk,[13][14] vietnamesisk
UtmerkelserGoncourt-prisen (1984) (for: Elskeren)
Grand prix du théâtre (1983)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1989)[15]
PseudonymMarguerite Duras
PeriodeNouveau Roman
SjangerRoman
Notable verkElskeren, Moderato Cantabile, The Sea Wall, The Ravishing of Lol Stein, Le Vice-Consul, India Song, La Douleur, The North China Lover
IMDbIMDb
Signatur
Marguerite Durasʼ signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Marguerite Germaine Marie Donnadieu ble født av et lærerpar og vokste opp i Fransk Indokina, og la ofte handlingen i sine verker til dette området.

Kunstnernavnet Duras tok hun fra farens slektssete i département Lot-et-Garonne. Hun vokste opp i fattige kår. Moren oppdro henne og hennes to brødre alene, og slet med følgene av en feilinvestering i risfelter i det som skulle bli Kambodsja.[16] Duras bearbeidet denne erfaring i sin roman Un barrage contre le Pacifique (1950).

I 1931 reiste hun for å studere i Frankrike. Hun var aktiv i motstandskampen under den andre verdenskrig og var medlem av det franske kommunistparti til hun ble ekskludert i 1950-årene.

Forfatterskap rediger

Duras skrev først tradisjonelle, realistiske romaner i en stil som særlig var påvirket av François Mauriac. Etterhvert eksperimenterte hun mer med form og ble en tid assosiert med «nyromanen».

Hennea romaner er ofte korte og sterkt komprimerte, og har ingen «allvitende forteller», slik at bøkene får et åpen og mangetydig preg. Duras er mer opptatt av innholdet i romanene enn nyromanforfatterene gjerne er, og romanene har ofte et feministisk preg.

Duras er best kjent for sine romaner om Fransk Indokina, samt for manuset til filmen Hiroshima, min elskede. Mange av romanene har selvbiografiske trekk, blant annet debutromanen Demning mot Stillehavet (1950), og den som er blitt mest berømt, Elskeren fra 1984. For Elskeren ble hun tildelt Goncourt-prisen. Som forfatter fornyet og moderniserte hun den romantiske sjangeren, og som dramatiker utfordret hun konvensjonene i teateret og i filmen. Stilen i hennes bøker er meget særegen, med en umiskjennelig språkbehandling som oppdelinger av figurer, handling, tid og rom.

Hun døde i Paris, og ble jordfestet i gravlunden Cimetière du Montparnasse.

Bibliografi rediger

Romaner og noveller rediger

  • 1943: Les Impudents
  • 1944: La Vie tranquille
  • 1950: Un barrage contre le Pacifique - på norsk som Demning mot Stillehavet, oversatt av Elisabeth Aasen (Oslo: Gyldendal 1999)
  • 1952: Le Marin de Gilbaltar
  • 1953: Les Petits chevaux de Tarquinia
  • 1954: Des journées entières dans les arbres, Le Boa, Madame Dodin, Les Chantiers
  • 1955: Le Square
  • 1958: Moderato Cantabile - norsk oversettelse ved Elisabeth Aasen (Oslo: Aschehoug, 1982)
  • 1960: Dix heures et demie du soir en été
  • 1962: L'après-midi de Monsieur Andesmas - på norsk som Monsieur Andesmas' ettermiddag, oversatt av Rigmor Ottho. Sendt av Norsk rikskringkasting 9. okt. 1969.
  • 1964: Le Ravissement de Lol V. Stein - på norsk som Lol Valérie Stein, oversatt av Annie Riis (Oslo: Gyldendal, 1991)
  • 1965: Le Vice-consul
  • 1967: L'Amante anglaise
  • 1969: Détruire, dit-elle
  • 1970: Abahn Sabana David
  • 1971: L'Amour
  • 1971: Ah! Ernesto (barnebok)
  • 1973: India Song
  • 1973: Nathalie Granger og La Femme du Gange
  • 1980: Vera Baxter ou les Plages de l'Atlantique
  • 1980: L'Homme assis dans le couloir - på norsk som "Mannen i korridoren", oversatt av Kjell Helgheim, trykt i To erotiske fortellinger. (Oslo: Solum, 2009)
  • 1980: L'Été 80 - på norsk som Sommeren 80, oversatt av Gøril Eldøen. (Råde: Heinesen forlag, 2016)
  • 1981: Outside
  • 1982: L'Homme atlantique
  • 1982: La Maladie de la mort - på norsk som “Dødens sykdom”, oversatt av Kjell Helgheim, trykt i To erotiske fortellinger. (Oslo: Solum, 2009)
  • 1984: L'Amant - på norsk som Elskeren, oversatt av Annie Riis (Oslo: Gyldendal, 1985)
  • 1985: La Douleur - på norsk som Smerten, oversatt av Elisabeth Aasen (Oslo: Gyldendal, 1986)
  • 1986: Les Yeux bleus, cheveux noirs
  • 1986: La Pute de la côte normande
  • 1987: La Vie matérielle - på norsk som Det materielle livet, oversatt av Silje Aanes Fagerlund. (Lillehammer: TransFe:r forlag, 2019)
  • 1987: Émily L. - norsk overs. ved Annie Riis (Oslo: Gyldendal, 1989)
  • 1990: La Pluie d'été
  • 1991: L'Amant de la Chine du Nord - på norsk som Elskeren fra Nord-Kina, oversatt av Annie Riis (Oslo: Gyldendal, 1995)
  • 1992: Yann Andréa Steiner - norsk oversettelse ved Annie Riis (Oslo: Gyldendal, 1994)
  • 1993: Écrire - på norsk som Å skrive, oversatt av Silje Aanes Fagerlund (Oslo: TransFe:r forlag, 2014)
  • 1993: Le Monde extérieur
  • 1995/1999: C’est tout - på norsk som Det er alt, oversatt av Silje Aanes Fagerlund (Oslo: TransFe:r forlag, 2016)
  • 1996: La Mer écrite
  • 2006: Cahiers de la guerre et autres textes

Skuespill rediger

  • 1959: Les Viaducs de la Seine et Oise
  • 1965: Les Eaux et Forêts
  • 1965: Le Square
  • 1965: La Musica – norsk oversettelse ved Elisabeth Thams, tilrettelagt for fjernsyn av Sverre Udnæs, 1974
  • 1966: Suzanna Andler – norsk oversettelse ved Rønnaug Alten. Hørespill sendt av Norsk rikskringkasting 4. jan. 1973.
  • 1966: Des journées entières dans les arbres – på norsk både som Dager i trærne og Hele dager i trærne. Overs. Jan Bull. Premiere Nationaltheatret 10. januar 1968. 
  • 1966: Yes, peut-être
  • 1966: Le Shaga
  • 1966: Un homme est venu me voir
  • 1968: L'Amante anglaise – på norsk både som Mordet i Viorne og Hvem er De, Claire Lannes, oversatt av Lisa Thomas Olsen. Oppført av Fjernsynsteatret 23. mars 1976.
  • 1973: India Song
  • 1977: L'Éden Cinéma
  • 1981: Agatha – norsk oversettelse ved Annie Riis. Oppført på Nationaltheatret sesongen 1990/91
  • 1982: Savannah Bay
  • 1984: La Bête dans la jungle, etter en novelle av Henry James. På norsk som Dyret i jungelen, oversatt av Axel Amlie. (Radioteateret, NRK, 1983.)
  • 1985: La Musica deuxième
  • 1991: Le Théâtre de l’amante anglaise
  • 1999: Vera Baxter
  • 1999: Home
  • 1999: La Mouette

Filmmanus rediger

  • 1960: Hiroshima mon amour – norsk overs. 1989: Hiroshima min elskede
  • 1961: Une aussi longue absence – sammen med Gérard Jarlot
  • 1965: La Musica
  • 1973: India Song
  • 1977: Le Camion
  • 1979: Le Navire Night, Césarée, Les Mains négatives, Aurélia Steiner

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marguerite-Duras, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32208, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Bibliothèque nationale de France, besøkt 20. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b https://cs.isabart.org/person/32208; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 32208.
  10. ^ a b c Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  11. ^ https://www.acmi.net.au/creators/71660.
  12. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119013498; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119013498.
  14. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 20927587, Wikidata Q16744133 
  15. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Björn Hayer. Die Eisheilige der Liebenden | NZZ. 

Eksterne lenker rediger