Margrete Kreutz
Margrete Kreutz (1863–1922) var ei sørsamisk kvinne som er kjent for sin deltagelse i menneskelige menasjerier / «levende utstillinger» i Paris i 1889 og Chicago i 1893.[3][4][5][6]
| Margrete Kreutz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Margrete Olsdatter Bull 20. sep. 1863[1]  Undersåker Undersåkers socken (Jämtland) | ||
| Død | 15. sep. 1922[2] (58 år) Gol (Buskerud)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Reindriftsutøver, utstillingsgjenstand | ||
| Gravlagt | Lærdal[2] | ||
Liv og virke rediger
Hun vokste opp som Margrete Olsdatter Bull i en reindriftsfamilie i Gaske-laanten sijte i fjellene mellom Verdal og Meråker i Trøndelag og Åre i Jämtland. I 1885 giftet hun seg med reingjeteren Anders Persson Kreutz,[7] og de bosatte seg på plassen Østpåmoen i Strådalen på svensk side av grensa til Vera i Verdal. Paret fikk sju barn før Anders i 1897 utvandret til USA.
Etter innføringen av Felleslappeloven i 1883 ble det vanskeligere å drive samisk reindrift, og familien Kreutz takket ja til tilbud om å delta som levende utstillingsobjekter under en utstilling av «eksotiske folkeslag» i dyrehagen Jardin d’Acclimatation i Paris i forkant av Verdensutstillingen i Paris i 1889.[8]
På utstillingen i 1889 deltok Margrete, Anders og deres to døtre. En tredje datter ble født under oppholdet i Paris og fikk navnet Margrete Sofie Parisienne. Reisefølget omfattet også 23 andre sørsamer, de fleste fra Røros-distriktet. Margretes foreldre og to søstre var en del av følget, som også omfattet tjue reinsdyr, hunder, pulker og husholdningsgjenstander for å etablere en boplass som en del av utstillingen.[4][9] Underveis til Paris hadde gruppen en ukes stopp med opptreden i Christiania Tivoli.[10][11]
Margrete Kreutz og tre av hennes døtre deltok også under Verdensutstillingen i Chicago 1893. I reisefølget fantes også hennes onkel Nils Thomassen Bull og den senere samepolitikeren Daniel Mortenson. «The Lapland Village» besto av rundt 20 sørsamer fra Norge og Sverige, 14 rein, torvgammer, telt, pulker og bohave. Landsbyen omfattet også fire svenske jenter fra Dalarna. Deltagerne på reisen fikk betalt mellom 14 og 28 kroner i uka, og de fikk bo på hotell.[4]
De siste årene av livet bodde hun og to av barna i Valdres og Borgund, hvor de arbeidet som rengjetere i den bygdenorske tamreindrifta. Hun døde under en bussreise derfra til Trøndelag.[4] Kreutz deltok på Samemøtet i 1917.[6]
Ettermæle rediger
Margrete Kreutz var en nøkkelperson i Cathrine Baglos doktorgradsavhandling På ville veger? Levende utstillinger av samer i Europa og Amerika (2011),[12] og har siden blitt presentert i en vandreutstilling fra Tromsø Museum[13][14][15] og i Baglos bok fra 2017.[16][17] Kreutz er også til stede i de nye utstillingene fra 2022 i museet Saemien Sijte.
Baglo har pekt på at disse samiske utstillingsdeltagerne fra en side sett ble satt i en ydmykende situasjon ved at de ble betraktet og objektifisert. Fra en annen side sett var deltagelsen et nødvendig valg i en situasjon hvor samene og den samiske reindrifta var satt under press gjennom nye lover, fornorsking og nedbygging av beitearealer. «Det vesentlige er ikke reisen til Frankrike, men situasjonen samene befant seg i.»[4] Baglo har også framhevet at samene ved å delta i disse utstillingene viste handlekraft og omstillingsevne, og at reisene kan ha førte til høyere anseelse og et bredere sosialt nettverk etter hjemkomsten.[14]
Bildegalleri rediger
-
Sammen med dattera Märta Maria (1887–1903) i Paris -
Hun brukte tjurrie-tjohpe, ei kamformet rørossamisk lue -
Reklame for utstillinga i Paris 1889 -
«The Lapland Village» i Chicago 1893 -
På hjemstedet i 1908
Referanser rediger
- ^ Digitalarkivet, «Ministerialbok for Øvre Stjørdal prestegjeld, Meråker sokn 1862-1877 (1711P)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Digitalarkivet, «Klokkerbok for Lærdal prestegjeld, Borgund sokn 1897-1928 (1422P)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Åke Jünge (2007). «Sørsamar på utstilling i Paris i 1889». Samer på utstilling = Ottar; nr 4; 2007. no#: Tromsø museum – Universitetsmuseet. s. 25–31.
- ^ a b c d e Cathrine Baglo Fra Strådalen til Paris og Chicago – Margrete Kreutz’ annerledes valg; kvinnehistorie.no, 2021
- ^ Margrete ble stilt ut både i Paris og Chicago – Var samtidig høygravid ; Snåsningen, 20.11.2022
- ^ a b Cathrine Baglo. «Margrete Kreutz' historie». Spor; nr 1, 2017. (pdf)
- ^ «Navnet Kreutz finner vi for øvrig stavet på mange måter (Krøytz, Krøyts, Krøits, Krøis, Kreys, Kryss m.fl).» (Baglo, 2012)
- ^ Terje Fagereng (2020). «Bullfi'in». Gauldalsminne. Gauldal historielag. s. 117–135.
- ^ «Fjell-Ljom 1888.12.21». 1888. s. 2.
- ^ «Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1888.12.24». 1888. s. 2. «Lappeleiren paa Tivoli»
- ^ «Fædrelandet 1888.12.31». 1888. s. 3. «En Lappekoloni til Pariserutstillingen»
- ^ Baglo, Cathrine (2011). På ville veger?. Universitetet i Tromsø. ISBN 9788282440516. Dr.avh.
- ^ Margrethe Kreutz’ historie; Tromsø Museum – Universitetsmuseet
- ^ a b Baglo, Cathrine (2012). Margrete Kreutz' historie 1863–1922. Tromsø museum. Teksthefte til utstillingen
- ^ Cathrine Baglo (2018). «Margrete Kreutz' historie». Kjønn på museum. Museumsforlaget. s. 25–46. ISBN 9788283050608.
- ^ Baglo, Cathrine (2017). På ville veger? : levende utstillinger av samer i Europa og Amerika. Orkana akademisk. ISBN 9788281042803.
- ^ «Trønder-Avisa 2017.11.27». 2017. s. 14. «Forsker fra Verdal med bok om samer på utstilling»
Eksterne lenker rediger
- (en) Margrete Kreutz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons