Manghit
Manghit-dynastiet var en mongolsk-usbekisk familie som hersket i Emiratet Bukhara fra år 1785 til 1920. Manghits makt i Khanate av Bukhara begynte å vokse tidlig på 1700-tallet, på grunn av emirens posisjon som ataliq hos khanen. Familien kom til makten etter Nader Shahs død i 1747, og henrettelsen av herskeren Abulfayz Khan og hans unge sønn Abdalmumin av den ataliqske Muhammad Rahim Bi.[1] Fra 1750-tallet til 1780-tallet regjerte Manghitene «bak lukkede dører», helt til emir Shah Murad erklærte seg selv som hersker ved å grunnlegge Emiratet Bukhara. Dynastiets siste emir, Muhammed Alim Khan, ble jaget bort av Den røde armé i september 1920, og flyktet til Afghanistan.
Liste over emirer av Manghit-dynastiet (1785-1920) rediger
- Shah Murad Khan (1785 – 13. desember 1799)
- Haydar Tura Khan (13. desember 1799 – Januar 1826)
- Husayn Khan (Januar – Mars 1826)
- 'Umar Khan (Mars – 22. mars 1826)
- Nasr Allah Bahadur Khan (22. mars 1826 – 21. september 1860)
- Muzaffar ad-Din Bahadur Khan (23. september 1860 – 12. november 1885)
- 'Abd al-Ahad Khan (12. november 1885 – 3. januar 1911)
- Muhammed Alim Khan (3. januar 1911 – 30. august 1920)
Referanser rediger
- ^ Soucek, Svat, A History of Inner Asia, (Cambridge University Press:2000), page 180.