Manfred Gerlach (født 8. mai 1928 i Leipzig, død 17. oktober 2011 i Berlin[8]) var en politiker i Den tyske demokratiske republikk (DDR).

Manfred Gerlach
Født8. mai 1928[1][2][3]Rediger på Wikidata
Leipzig[4]
Død17. okt. 2011[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseJurist, politiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører
  • medlem av DDRs Volkskammer
  • Chairman of the State Council (fungerende, 1989–1990) Rediger på Wikidata
PartiLiberal-Demokratische Partei Deutschlands
Freie Demokratische Partei
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland
GravlagtFriedhof St. Laurentius
UtmerkelserKarl Marx-ordenen
Stern der Völkerfreundschaft (1964)
Vennskapsordenen (1988)[7]

Han var medlem av «blokkpartiet» LDPD og fungerte som formann for statsrådet i DDR og var således fungerende statsoverhode i DDR fra 6. desember 1989 til 5. april 1990. Han overtok som statsoverhode etter Egon Krenz, som gikk av som siste kommunistiske statsoverhode i desember 1989.

Liv og virke rediger

Ungdomstid, andre verdenskrig rediger

Gerlach var under andre verdenskrig aktiv i motstandsbevegelsen og dannet i 1943 en illegal antifascistisk ungdomsbevegelse, men ble arrestert i 1944.

Politikk, etterkrigstiden rediger

Han ble etter krigen politisk aktiv og var medstifter av LDPD og Freie Deutsche Jugend i Leipzig. Han var leder av LDPDs ungdomsorganisasjon i det nordvestlige Sachsen fra 1946 til 1950 og fra 1947 til 1952 satt han i LDPDs hovedstyre i Sachsen. I 1950-årene var han overborgermester i Leipzig. Han var 1951-1953 nestformann for LDPD og fra 1954 til 1967 generalsekretær. På partikongressen i 1967 ble han valgt til partiets formann – en post han besatt helt frem til 10. februar 1990.

Han ble valgt til DDRs Volkskammer i 1949 og var medlem til 1990. LDPD var et av blokkpartiene. Selv om Gerlach opprinnelig aksepterte SEDs dominans over de ikke-kommunistiske partier, begynte han i 1970-årene å pleie kontakter med det vesttyske søsterparti, FDP.

Erich Honecker forbød utgivelsen av en bok forfattet av Gerlach, noe som førte til at partiet redefinerte sin posisjon i retning av klassisk liberalisme. Gerlachs støtte til økt liberalisering og pluralisme i Øst-Tyskland gjorde ham bemerkelsesverdig populær, men grunnet sine nølende holdninger under die Wende satte han meget av denne populariteten overstyr.[trenger referanse]

Gerlach var imidlertid uansett den første betydningsfulle østtyske politiker som for alvor satte spørsmålstegn ved SEDs monopolrolle i landet.[trenger referanse] Det skjedde i en artikkel i LDPDs avis, Der Morgen, 13. oktober 1989. Artikkelen skapte furore, men allerede etter få dager senere, 18. oktober, ble Erich Honecker avsatt av sine egne.

Etter murens fall rediger

Gerlach ble etter Berlinmurens fall statssjef.

LDPD fusjonerte med to andre liberale partier til Bund Freier Demokraten, som senere ble fusjonert med FDP. Gerlach meldte seg ut av FDP i 1993 og det har siden vært beskyldninger fremme om at han i sine yngre år var agent for NKVD.[trenger referanse] Politisk var han de senere år av sitt liv nært knyttet til PDS, og han har vært aktiv i Berliner Alternatives Geschichtsforum, som fremmer et positivt syn på DDRs historie, og som kritikere beskylder for å medvirke til å hvitvaske SEDs de facto diktatur.[trenger referanse]

Ordener rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007489, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1190608, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Letzter-DDR-Staatsratsvorsitzender-Gerlach-tot», Welt Online, 18. oktober 2011.