Malermester er en beskyttet tittel som brukes i Norge om personer som kan dokumentere særlige kvalifikasjoner som håndverkere innen malerfaget. Tittelen oppnås med utdanning innen bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning tilpasset mesterfaget.[1]

Malermesteren tilfredsstiller utdanningen og må oppfylle en hvis praksis/arbeidserfaring i henhold til byggesaksforskriften (sak10) for å erklære ansvarsrett innen eget fag. Sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 som søker (4år arb.erfaring), prosjekterende (4år arb.erfaring), utførende (2år arb.erfaring) og kontrollerende (4år arb.erfaring). På grunn av kompleksiteten i tiltaksklasse 2 stiller kravet med arbeidserfaring inntil 6 år på søker og 3 år på utførende. Når en sentral godkjenning om ansvarsrett foreligger i bedriften er denne knyttet opp mot en eller flere mestere som har det faglige ansvaret i bedriften som besørger at aktuelle lover og forskrifter er tilfredsstilt i byggverket.

Prosjekteringen til malermesteren er planlegging, gjennomføring og overlevering samtidig at det kvalitetsikres mot aktuelle lover, standarder og aksepterte løsninger.

Krav til mesterbrev rediger

Mesterbrevnemda stiller krav til personer og foretak som markedsfører seg som mester og eller mesterbedrift. Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt, bortfaller retten til å kalle seg mester både i form av visuell markedsføring og tittel.[2]

For å få mesterbrev må søkeren

  • ha fag- eller svennebrev i det aktuelle faget
  • ha arbeidet i det aktuelle faget i minst 6 år eller minst 2 år etter fag- eller svenneprøve (praksisen bør som hovedregel ligge innenfor siste tiårsperiode)
  • ha bestått mesterutdanningen eller tilsvarende godkjent utdanning, eller
  • besitte realkompetanse som tilsvarer kravene til mesterutdanning i det aktuelle faget, eller
  • ha fått innvilget fritak på grunnlag av annen utdanning

For personer med fagutdanning fra andre land enn Norge, vurderer NOKUT om det er grunnlag for å utstede norsk mesterbrev.[3]

Referanser rediger

  1. ^ «Mesterbrev | Mesterbrevnemnda». www.mesterbrev.no. Besøkt 26. mai 2021. 
  2. ^ «Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring [mesterbrevloven] - - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. mai 2021. 
  3. ^ «Godkjenning av utenlandsk fag-/svennebrev». Nokut (norsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 26. mai 2021. 

Eksterne lenker rediger