Malaysias riksvåpen
Malaysias riksvåpen (malayisk: Jata Negara) har gjennomgått flere revisjoner. Nåværende utforming har vært i bruk siden 1988. Våpenet består av et skjold med mange felt, der hvert felt representerer en av delstatene. Hver gang en delstat har endret sitt våpen har det føderale våpenet blitt endret tilsvarende. Over skjoldet består hjelmtegnet av en gull 14-takket stjerne og en gull liggende månesigd. To malaysiatigere er skjoldholdere. Under skjoldet et gull banner med innskriften «Enhet er styrke» to ganger i malayisk (Bersekutu Bertambah Mutu) skrevet med latinske bokstaver og i jawi.
Hjelmtegnet halvmåne og føderal stjerne
redigerGullfargen, halvmånen og stjernen symboliserer sammen landets monarki. Halvmånen representerer også landets statsreligion islam. Stjernens spisser representerer hver av de tretten fødererte statene og Malaysias forbundsterritorier. Opprinnelig var det fjorten delstater inkludert Singapore. Stjernen ble ikke endret da Singapore gikk ut av føderasjonen, men betydningen ble endret til at den fjortende spissen skulle representere de føderale områdene.
Skjoldet
redigerSkjoldet er inndelt i syv felt, der hver av Malaysias tretten forbundsstater er representert sammen med de viktigste elementene av deres våpenskjold:
- Øverst i rødt fem gull krumdolker (kris). Dolkene representerer hver av de fem opprinnelig ufødererte malayiske statene Johor, Kedah, Kelantan, Perlis og Terengganu.
- I andre felt sølv en naturlig oppstilt betelpalme (Areca catechu) over en i gull svart hengebru (Penangbrua som forbinder øya Penag med fastlandet). Nederst blå og sølv bølgelinjer. Feltet står for Penang.
- Feltet i midten har fire loddrette striper i svart, rødt, sølv og gull. Fargene står for føderasjonen av fire sultanater på Malayahalvøya og gjengir føderasjonens flagg og statsvåpen. Rødt, svart og gull for Negeri Sembilan, svart og sølv for Pahang, svart, sølv og gull for Perak samt rødt og gull for Selangor.
- I det fjerde feltet sølv over grønt et naturlig oppstilt malakka- eller amlatre (Phyllanthaceae emblica) for Malakka.
- Det femte feltet til høyre for spissen står for Sabah, og viser i sølv statsvåpenet.
- I det midterste feltet nederst i sølv en rød hibiskusblomst (Hibiscus rosa-sinensis), Malaysias nasjonalblomst. Feltet representerer nå de føderale områdene, og viste før 1965 Singapores våpen.
- I det siste feltet til venstre for spissen i sølv en neshornfugl (Buceros rhinoceros), Sarawaks nasjonalfugl.
Historisk utvikling
rediger-
De fødererte malayiske statenes riksvåpen 1895–1946.
-
Malayaføderasjonens riksvåpen 1948–1963.
-
Malayaføderasjonens riksvåpen 1963-1973 med tre nye delstater.
De fødererte malaystater var en union av fire sultanater opprettet under britisk beskyttelse i 1895. De fikk flagg og riksvåpen etter europeisk tradisjon. Våpenet hadde fire ensfargede felt i rødt, sølv, gull og svart, hadde malaytigere som skjoldholdere og et banner med motto skrevet i jawi: «Dipelihara Allah» (Under Guds beskyttelse). Øverst en krone.
Føderasjonen ble videreført som britisk koloni under navnet Den malayiske unionen i 1946. Unionen ble til Malayaføderasjonen og fikk et revidert våpenskjold to år senere. Kronen ble byttet ut med islams halvmåne og en stjerne med elleve spisser, en spiss for hver av statene i unionen. Skjoldet fikk et rødt felt øverst med fem kris for sultanatene, og seks felter under for de øvrige seks statene.
I 1963 ble Malaysia selvstendig sammen med den selvstyrte byen Singapore, kronkolonien Britisk Nord-Borneo (Sabah) og kolonien Sarawak. Riksvåpenet ble endret med flere felter i skjoldet. Stjernen økte fra elleve til fjorten spisser.
Før 1963 hadde Malakkas våpen festningen A Famosa som sentralmotiv. Ved frigjøringen ble det byttet ut med et amlatre. I de følgende årene ble flere statssymboler endret bort fra kolonisymboler og symboler som kunne forbindes med andre religioner enn islam. Penang hadde tidligere fyrsten av Wales' fjær og krone. Fjærene ble først byttet ut med en betelpalme. Deretter ble kronen byttet ut med Penang-brua (som sto ferdig i 1985). Sarawak hadde flagg og riksvåpen med kors og krone. Det ble byttet ut med neshornfuglen. Sabah var opprinnelig representert ved et flagg holdt oppe av to armer.
Eksterne lenker
rediger- Hubert de Vries' heraldiske oversikt (på engelsk)