Wikipedia

Makedon

(Omdirigert fra «Makednos»)

Makedon (gresk: Μακεδών) eller Makednos (gresk: Μακεδνός) var den eponymiske (den som gir navn til) mytologiske stamfaren til oldtidens makedonere i henhold til ulike antikke greske fragmentariske fortellinger. I de fleste versjoner opptrer han som en innfødt makedoner eller som innvandrende leder/hersker som ga sitt navn til Makedonia, et land som tidligere ble kalt for Ematia eller Trakia.

Kart over plasseringen av Makedonia.

Genealogi rediger

Sønn av Zevs rediger

Det syvende fragment av Hesiodos' Kvinnekatalogen, et episk dikt om heltinner hvor mange av dem hadde samkvem med guder og således fødte helter beskrevet i gresk mytologi, sitert av Konstantin Porphyrogennetos,[1] uttalte: «Makedonia, landet som var oppkalt etter Makedon, sønn av Zevs og Thyia, datter av Deukalion, som poeten Hesiodos forteller om; og hun ble gravid og født til tordenglade Zevs, to sønner, Magnes og Makedon, hesteelskeren, som bodde i våninger rundt Pieria og Olympos.»[2]

Det poetiske epitet hippiocharmes kan alternativt bli oversatt som «kjemper på hesteryggen» eller «hestvogn-kriger»[3] og har også blitt tilskrevet til Aiolos, en sønn av Hellen, Troilos og Amythaon. Et fragment fra den makedonske historikeren Marsyas av Pella (300-tallet f.Kr.), via en skolia (kommentar) på Iliaden xiv 226[4] bekrefter genealogien som er funnet i Kvinnekatalogen: «Makedon, sønn av Zevs og Thyia, erobret landet som da tilhørte Trakia og han kalte det Makedonia etter sitt navn. Han giftet seg med en lokal kvinne og fikk to sønner, Pieros og Amathos (eller Emathos); to byer, Pieria og Amathia er grunnlagt eller oppkalt etter dem.»

Det sjeldne navnet til hans mor Thyia har blitt forvansket i overføringen til Aithria eller Aithyia via frasen «kai Thyias, og Thyia». Thyia i delfiske tradisjon var et eponym for najade av thyiadene, et alternativt navn for mænadene i kulten til Dionysos, også praktisert i Makedonia.[5]

Den mytologiske kronologi av Hesiodos' avsnitt indikerer en tid før Trojakrigen og Iliaden ettersom magnetene (en oldtidsstamme) bodde i Magnesia i Thessalia (og som deltok i krigen).[6] Kvinnekatalogen, som er ulikt datert til mellom 700- og 500-tallet f.Kr., har gitt den tidligste og eneste referansen til et makedonsk element fra før historiografien på 400-tallet f.Kr.

Sønn av Aiolos rediger

I et fragment av kronologisk verk av Hellanikos kalt for Prestinnene til Hera i Argos, og bevart av Stephanos: «Makedon en sønn av Aiolos som Hellanikos forteller om i den første (bok eller arkviliste) av hans Hiereiai tes Heras en Argei, og av Makedon, sønn av Aiolos, de nåværende makedonerne ble kalt så, deretter levde alene med mysianerne.»[7]

Fragmentet klargjør ikke hvem av de tre kjente med navnet Aiolos som er Makedons far, men den senere kristne teologen Eustathios fortalte om ham som den ene av de ti sønnene til Aiolos,[8] og er således sønnen til Hellen. I senere tradisjoner er Magnes også nevnt som den ene av de ti sønnene til Aiolos og som far til Pieros.

Den britiske historikeren N. G. L. Hammond har foreslått, basert på et avsnitt av Hellanikos, foruten også at thessalianske Magnes er en bror av Makedon, og foreslår at makedonsk språk er en aiolisk gresk dialekt.[9] Jonathan M. Hall, amerikansk professor i gresk historie, har sammenlignet Magnes og Makedon for å ekskludere stammer fra en direkte slektslinje til Hellen og senere olympiske deltagere, slik som aiolierne, akarnanere, og arkadiere.[10] I motsatt fall har Eugene N. Borza ikke gitt noen betydning på denne mytologiske figuren for noen historiske konklusjoner.[11]

Sønn av Osiris rediger

Egypts oldtidsminner, første kapittel av Bibliotheca historica av Diodorus Siculus, som i hovedsak er basert på Ægyptiaca av Hekataios fra Abdera har gresk og egyptisk mytologi blitt synkretisert. Osiris har tatt plassen til Dionysos i hans mangfoldige myter og reiser. I henhold til Herodotos var Osiris den egyptiske Dionysos og ptolemeerdynastiet, den gresk-egyptiske kongeslekten, hevdet å nedstamme fra Dionysos. Diodorus forteller at:[12] «Nå var Osiris fulgt på sin reise, slik den egyptiske redegjørelse går, med sine to sønner Anubis og Makedon og som utmerket seg med tapperhet. Begge bar de mest bemerkelsesverdige krigsutrustninger, tatt fra bestemte dyr med vesen som ikke var ulikt motet til mennesker. Anubis bar en hundeskinn og Makedon forparten av en ulv. Av denne grunn ble disse dyrene holdt i ære blant egypterne. Makedon, hans sønn, enn videre, etterlot han som konge av Makedonia, som var navngitt etter ham.»

Makedon hadde tatt posisjonen til den egyptiske ulveguden av Lykopolis, Wepwawet[13] og i senere tradisjoner er Makedon nevnt som en sønn av varulven Lykaon.

Sønn av Lykaon rediger

I henhold til Bibliotheca,[14] men ikke tilstede i listen til Pausanias eller Hyginus, er Makednus (Makedon) den tiende av de femti sønnene til Lykaon, konge av Arkadia. Den broren som sto ham nærmest er Thesprotus (den eponymiske helten av Thesprotia). I fortellingen om «Pindus og slangen» av Claudius Aelianus er Makedon sønn av Lyakon, konge av Emathia, etter at landet ble kalt Makedonia er dets gamle navn ikke lenger bevart.[15]

Eustathios fra Thessalonike summert opp slektslistene, og skrev: «Emathion, sønn av Zevs og Elektra, foregående fødselen av Makedon, sønn av Aiakos (framfor Lykaon).»[16] Strabon kalte ham «arkaios hegemon»,[17] «gamle høvding», og Pseudo-Skymnos,[18] «gêgenês basileus», «jordfødte konge». Isidor av Sevilla benyttet frasen «... rege Deucalionis materno nepote.», «... konge, barnebarn på morssiden av Deukalion.»[19]

Etterkommere rediger

I henhold til den makedonske forfatteren Marsyas av Pella hadde Makedon, sønn av Zevs, med en lokal (makedonsk) kvinne, to sønner, Pieros og Amathos.[20] I Stefan av Bysants' Ethnika (kanskje via Theagenes) var sønnene og sønnesønnene til Makedon: Atintan (i versjon av Lykaon), eponymisk for en region i Epirus eller Illyria; Beres (far av Mieza, Beroea og Olganos, toponymer i Bottiaia); Europos ved Oreityia, datter av Kekrops og Oropos, fødestedet til Selevkos I Nikator, kanskje forvekslet med Europos. Til sist, i versjonen av Lykaon, konge av Emathia, er Pindos en sønn av Makedon som ga sitt navn til Pindos, en elv i Doris, hvor han døde.

Det er uklart om disse lokalitetene representerer før- eller etter-makedonske elementer ettersom Emathia og Pieria er eldre stedsnavn enn Makedonia. Anakronismer er dog ikke sjeldent i senere mytiske tradisjon.

Navn rediger

Klassiske form rediger

I greske kilder er substantivet hovedsakelig bevitnet som Μακεδών (Makedôn), men med to unntak: den poetiske formen Μακηδών (Makêdôn) hos Hesiodos med lang midtre vokal som tjente metrisk verseføtter til daktylisk heksameter, og Mάκεδνος (Mákednos) eller i latinsk form som Macednus som har barytonesis og avlyd hos Apollodorus. Den vikende aksentbetoning minner om to makedonske personnavn, Κοῖνος (Koînos) og Βάλακρος (Bálakros) (attisk gresk adjektiver: koinós, phalakrós), men verken Makedôn eller Mákednos er den opprinnelige stavingen av det, skjønt det kan ikke bli bevist. Endelsen -dnos, enten som doriske Makednón ethnos som hos Herodotos, eller makednós, en sjelden poetisk epitet som henviser til å være høy eller lang, synes ikke å være bevitnet i epigrafikk eller benyttet av makedonerne selv.

I latinske kilder er substantivet Macedo. Adjektivene av latinske Macedo og greske Μακεδών (Makedôn) betegner en først og fremst en makedonsk mann. De opptrer også, hovedsakelig i løpet av romersk tid, som mannlige personnavn, eksempelvis Macedonius.

Etymologi rediger

Stammenavnet til makedonerne er vanligvis forklart som å ha en opprinnelig betydning som "«de høye» eller «høylendere» på gresk.[21] Det er tradisjonelt avledet fra indoeuropeiske rotordet *mak-,*meh2k,[22][23] i betydningen «lang» eller «slank», beslektet med poetisk gresk makednos eller mêkedanos[24] i betydningen «lang, høy», dorisk makos, attisk mêkos «lengde»,[25]

Makistos mytologiske eponym er en by i Elis, og et epitet for Herakles, som hadde et tempel i nærheten av byen Makistos i Triphylia i Elis. Tilsvarende finnes avestisk masah, «lengde», latinske macer, «tynn, mager», hettittiske mak-l-ant, «tynn». Vittore Pisani konstruerte et makedonsk ord kedôn fra greske chthon, «jord», og foreslo også betydningen «høyt land», eller altså høylandet. Robert S. P. Beekes, språkprofessor i sammenlignbar indoeuropeisk lingvistikk, hevder at ved morfologiske analyser er make- + -dnos (endelse) umulig i et indoeuropeisk ord og at det er mer sannsynlig at ordet har en før-gresk opprinnelse.[26]

Referanser rediger

  1. ^ De Thematibus, 2, s. 48B
  2. ^ Gresk tekst: Μακεδονία ἡ χώρα ἀπὸ Μακεδόνoς τοῦ Διὸς και Θυίας τῆς Δευκαλίωνος ἥ δ' ὑποκυσαμένη Διῒ γείνατο τερπικεραύνῳ υἷε δύω, Μάγνητα Μακηδόνα θ' ἱππιοχάρμην, οἳ περί Πιερίην καί Ὄλυμπον δώματ' ἒναιον.
  3. ^ LSJ: charma Arkivert 2. desember 2009 hos Wayback Machine., charmê Arkivert 2. desember 2009 hos Wayback Machine.
  4. ^ Fragment 13, gresk tekst: Μακεδών ὁ Διὸς καὶ Αἰθρίας κατασχὼν τὴν χώραν οὖσαν Θρᾴκης ἀφ' ἑαυτοῦ Μακεδονίαν προσηγόρευσεν: γήμας δὲ μίαν τῶν ἐγχωρίων τεκνοῦται δύο παῖδας Πίερον καὶ Ἄμαθον, ἀφ' ὧν δύο πόλεις Πιερία καὶ Ἀμαθία ἐν Μακεδονίᾳ. Ἡ Ἱστορία παρὰ Μαρσύα
  5. ^ Toorn, Karel van der; Becking, Bob; Horst, Pieter Willem van der (1999): Dictionary of Deities and Demons in the Bible: DDD Brill, ISBN 0-8028-2491-9, s. 537
  6. ^ Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière; Griffith, Guy Thompson; Walbank, Frank William (1972): A History of Macedonia: Historical geography and prehistory, Clarendon Press, ISBN 0-19-814294-3, s. 430
  7. ^ ἄλλοι δ' ἀπὸ Μακεδόνος τοῦ Αἰόλου, ὡς Ἑλλάνικος ἱερειῶν πρώτῃ τῶν ἐν Ἄργει καὶ Μακεδόνος [τοῦ] Αἰόλου οὕτω νῦν Μακεδόνες καλοῦνται, μόνοι μετὰ Μυσῶν τότε οἰκοῦντες
  8. ^ Eustathios fra Thessalonike: A commentary on Dionysius Periegetes, 427
  9. ^ Worthington, Ian (2003): Alexander the Great: a reader, Routledge, ISBN 1-4058-0162-X, s. 20
  10. ^ Dougherty, Carol; Kurke, Leslie (2003): The Cultures within Ancient Greek culture: Contact, Conflict, Collaboration, Cambridge University Press, ISBN 0-521-81566-5, s. 30
  11. ^ Borza, Eugene N. (1992): In the Shadow of Olympus: The Emergence of Macedon, Princeton University Press, ISBN 0-691-05549-1, s. 69
  12. ^ Diodorus 1.18. Oversettelse til engelsk av Charles Henry Oldfather. Les hele avsnittet i engelsk oversettelse av Edwin Murphy.
  13. ^ Burton, Anne (1972): Diodorus Siculus: A Commentary. BRILL, ISBN 90-04-03514-1, s. 83. Sitat: «Macedon must be identified with Wepwawet, the so-called "wolf" god, who was associated with Anubis as the companion and guardian of Osiris. In one instance Wepwawet also appears as the son of Osiris: "I am Wepwawet, the heir of Senwy, the son of Osiris.»
  14. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 3.96.
  15. ^ Claudius Aelianus: De Natura Animalium Liber X,48
  16. ^ Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière; Griffith, Guy Thompson (1979): A History of Macedonia: 550-336 B.C, versjon 2, s. 39
  17. ^ Strabon, VII, fr.11
  18. ^ Periegesis 620
  19. ^ Opera omnia quae extant IX 78
  20. ^ Chatzopoulos, Miltiadēs V. (1996): Macedonian Institutions Under the Kings: a historical and epigraphic study. Kentron Hellēnikēs kai Rōmaïkēs Archaiotētos, ISBN 960-7094-89-1, s. 240. Sitat: «This substitution of Emathia for what was practically in Classical times Bottia, and its joint use with Pieria in order to describe the original cradle of the Macedonian kingdom and not Polybios' innovations, but can be traced back at least to the second half of the fourth century, when Marsyas of Pella made Amathos and Pieros the eponymous of these two subdivisions...»
  21. ^ Harper, Douglas: «Macedonia». Online Etymology Dictionary: «Macedonia from L. Macedonius 'Macedonian,' from Gk. Makedones, lit. 'highlanders' or 'the tall ones,' related to makednos 'long, tall,' makros 'long, large' (see macro-).»
  22. ^ Indogermanisches etymologisches Wörterbuch Arkivert 22. juli 2011 hos Wayback Machine.
  23. ^ Köbler, Gerhard: Indogermanisches Wörterbuch Arkivert 13. juni 2012 hos Wayback Machine. (PDF)
  24. ^ LSJ: «-makednos» Arkivert 2. desember 2009 hos Wayback Machine.
  25. ^ LSJ: «mêkos-» Arkivert 2. desember 2009 hos Wayback Machine.; synonymer av makros-. Se også Robert Beekes Arkivert 8. juni 2011 hos Wayback Machine.
  26. ^ Beekes, Robert S. P.: Greek etymological dictionary[død lenke]

Se også rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Makedon&oldid=18427150»