Mahanajim

mannsnavn

Mahanajim (hebraisk for «to telt/leirer») [1] er et bibelsk sted i nærheten av Jabbok, en sideelv av Jordanelven i det som i dag er Jordan. Stedet er nevnt 15 ganger i Bibelen.[1] Den nøyaktige lokaliseringen av Mahanajim er usikker da den bibelske informasjonen ikke er tilstrekkelig. Likevel har to mulige steder blitt identifisert, den ene betraktet som mest sannsynlig og ligger omtrent 16 km øst for Jordanelven. Det andre stedet er lokalisert rundt 14 km lengre oppover elven Jabbok. Mahanajim lå i det samme generelle området som byen Jabesj-Gilead.

Brytningen ved Jabboks vann, maleri av Rembrandt (1659)

Stedets navn rediger

Lokaliseringen er første gang nevnt i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) som det sted hvor patriarken Jakob, etter å ha vendt tilbake til sørlige Kanaan fra Padan-aram, hadde en visjon om engler.[2] Da Jakob forsto at stedet var «Guds egen leir», fikk det ham til gi stedet navnet Mahanajim, i betydningen to leirer eller to grupper, for å minnes hendelsen da hans egen leir delte stedet med Gud. Senere i den samme fortellingen er Jakob beveget av frykt for at hans bror nærmer seg med mange menn (og som han har grunn til å frykte), og deler derfor sitt eget følge i to grupper slik at hvis den ene leiren ble angrepet ville den andre slippe unna. Derav fikk byen som ble reist her dette navnet. Dualisme-motivet går for øvrig igjen flere ganger i fortellingen om Jakob, jf. hans andre navn Israel.

Navnets etymologi [3] synes å være fra Manana, i betydningen «leir/telt», som kommer fra verbet hana i betydningen «å stå av», «nedgang», «bøye ned», eller «slå leir». Det er benyttet for en dag som er nær å gå mot sin slutt.[4] Mahanajim er også vurdert som et eksempel på folkelig etymologi, og selv om navnet synes å innebære en dualitet, «to av», er endelsen av navnet vurdert som en korrupsjon av en kortere endelse. Stedet var antagelig en helligdom fra meget gammel av, og dette ble siden sammensatt med fortellingen om Jakob og englene. I henhold til den bibelske fortellingen ble byen en levittby,[5] men kritiske bibelforskere mener at stedet alltid har vært assosiert med en helligdom.[6][7]

Bibelske omtaler rediger

I henhold til den bibelsk fortellingen hadde Mahanajim vært den sørlige grensen av Basan fram til erobringen av Kanaan av israelittene,[8] og etter erobringen ble den grensen mellom Makir (den østlige halvstammen til Manasse, sønnesønn av Jakob) og Gilead (senere kjent som Gads stamme). Et forskningsyn vurderer erobringen av Kanaan som en bibelsk myte,[9] og at israelittene var ganske enkelt kanaanitter som hadde gjennomgått en glidende kulturell evolusjon. Implikasjonen her er at Makir var det nye navnet for Basan, og at årsaken for grensen mellom Makir og Gilead ble plassert her, var at her hadde den alltid vært.

I den bibelske fortellingen var byen Mahanajim et befestet sted ved begynnelsen av det forente kongedømme Israel som hadde blitt tilpasset for tjene som en helligdom for betydningsfulle flyktninger.[10] Bibelen hevder at etter at kong Saul døde, etablerte Abner, hærføreren av Sauls hær, sønnen til Saul, Isjbosjet, i Mahanajim som konge av Israel. Mahanajim var også stedet som David flyktet til da hans sønn Absalom gjorde opprør. Ved Mahanajim lot David seg bli underholdt av en mann ved navn Barsillai fra Gilead, og her var det han samlet sine styrker for å bekjempe sin opprørske sønn, og hvor han til sist ble informert om sin seier og sin sønns død.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Mahanaim», Topicalbible.org
  2. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 32:1-2[død lenke]: «Jakob dro også videre, og Guds engler kom ham i møte. Med det samme Jakob fikk øye på dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanajim.»
  3. ^ «Meaning and etymology of the name Mahanaim»
  4. ^ Dommerne 19:9 på hebraisk og engelsk; nettbibelens norske utgave: Dommerne 19:9[død lenke]
  5. ^ Nettbibelen: Josvas bok 13:26[død lenke]
  6. ^ «Mahanaim»
  7. ^ Marks, Herbert (1995): Biblical Naming and Peoetic Etymology (PDF), JBL 114/1, 21-42
  8. ^ Nettbibelen: Josvas bok 13:26, 30[død lenke]
  9. ^ Finkelstein, Israel & Silberman, Neil Asher (2001): The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts, Free Press. ISBN 978-0-684-86912-4
  10. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 18:2[død lenke]