Wikipedia

Magnhild Haavardsholm

norsk kunstmaler, lærer og forfatter

Magnhild Karoline Haavardsholm (Hoversholm før 1895, født 28. juni 1880 i Eid i Romsdal, død 24. mai 1964 i Oslo) var en norsk kunstmaler, lærer og forfatter. Hun var utdannet lærer, men viet seg med tiden til malerkunsten, og ble mest kjent for sine landskaper, blomster og portretter, og utførte glassmalerier til Svelvik kirke og Bragernes kirke. Hun utga også flere barnebøker med egne illustrasjoner.

Magnhild Haavardsholm
Født28. juni 1880[1][2]Rediger på Wikidata
Eid herred
Død24. mai 1964[1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
Oslo
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens kunstakademi
NasjonalitetNorge

Familie rediger

Magnhild Haavardsholm var datter av skoleinspektør Ole Johan Hoversholm og Jensine Josefine Johnsen. Hun forble ugift. Om utviklingen i sin familiesituasjon fra den ene utgivelsen av Studentene fra 1898 til den neste uttalte hun at «Mine ekteskapelige forhold er som før – 0. Barn er det heller ikke blitt flere av.»[3]

Liv og virke rediger

Magnhild Haavardsholm var i årene 1887-1894 elev ved Sagene skole, for deretter å gå to år ved Qvams skole, hvor hun i 1896 tok middelskoleeksamen. Examen artium tok hun i 1898 ved Ragna Nielsens skole. Parallelt hadde hunet opphold ved Den kongelige Tegneskole i 1897-1898, tok Examen philosophicum i 1899 og lærerseminar år 1900. I 1901 tok hun tilleggsprøven for lærere ved Nissens pikeskole.

Hun var i 1902 elev av treskjæreren Valentin Kielland og i 1904 av dekorasjonsmaleren Harald Brun. Hun var i perioden 1903[4] til 1920 ansatt ved folkeskolen i Kristiania. Hun hadde flere opphold i lærergjerningen, og fullførte parallelt Statens Kunstakademi i Kristiania i 1910. Hun var dessuten elev av Henrik Sørensen, Harriet Backer, Henri Matisse (i 1909), Oluf Wold-Torne og hos André Lhote i Paris i 1921. Av disse var det Sørensen og Backer som i størst grad påvirket henne.

Hun var trolig den eneste norske kvinnen som var elev hos Henri Matisse. Under sitt opphold hos ham i 1909 førte hun dagbok. Et sammendrag av denne dagboken ble siden publisert i det kunsthistoriske forskningstidskriftet Kunst og kultur i 1979.[5]

Haavardsholm arbeidet innenfor et naturalistisk formspråk, og beveget seg i årenes løp fra en mørk til en lysere palett, gjerne med jordfargene som de dominerende. Hun gjennomførte en lang rekke studiereiser utenlands. Hun debuterte på De unges utstilling hos Blomqvists Kunsthandel i 1906[6]. Hennes første separatutstilling ble holdt på Kunstnerforbundet i Kristiania i 1912. Hun hadde senere mange separatutstillinger, i tillegg til å medvirke ved en lang rekke kollektivutstillinger, blant annet Høstutstillingen, hvor hun deltok for første gang i 1909. Hun deltok også ved utstillinger i San Francisco (1913), Wien (1919), London (1928) og i New York (1938).

Fra 1920-årene arbeidet Haavardsholm i stor grad med glassmalerier. Her hentet hun tydelig inspirasjon fra en av sine læremestre, Oluf Wold-Torne. Hun er kjent for sine glassmalerier i Bragernes kirke (1930) og Svelvik kirke (1945-1949), og for sistnevnte ble hun i 1949 hedret med Bildende Kunstnerinners Forbunds ærespris.

Foruten sitt alminnelige kunstneriske virke illustrerte hun bøker, blant annet O.J. Hoversholms og G.E. Mæhlums Regnebok, hefte 1-7 (1925-1929) og Pass på helsen. Rettledning om helsen for piker og gutter, utgitt av Norges Røde Kors (Oslo, 1932). Hun illustrerte også egne bøker, før eksempel sin første lille barnefortelling Hvad lille Arne drømte fra 1921. Boken har få sider, men er utført i et stort format. Barneboken Regler og rim for barn (1923) skrev hun sammen med Karen Grude Koht. Haavardsholm medvirket på en bokutstilling i Leipzig i 1927, hvor det trolig var hennes tre første bøker som ble utstilt. Barneboken Pønte i Egypt kom i 1950, og handler om katten Pønte som drømmer seg bort til Egypt.[7]

Bibliografi rediger

  • 1921: Hvad lille Arne drømte, med egne illustrasjoner, Halvorsen og Larsen, Kristiania
  • 1922: Pers forunderlige reise, Gyldendal, Kristiania
  • 1923: Regler og rim for barn, sammen med Karen Grude Koht, Samlaget, Kristiania
  • 1950: Pønte i Egypt, Tanum, Oslo

Stipender, reiser og utenlandsopphold rediger

Priser, premier og utmerkelser rediger

  • Bildende Kunstnerinners Forbunds ærespris, 1949, for glassmaleriene til Svelvik kirke.

Offentlige arbeider rediger

  • Indtoget i Jerusalem, Lillesund skole, Haugesund (akvarell, utkast til billedvev, 1918)
  • Indtoget i Jerusalem, Ullevål sykehus, Oslo (tempera, utkast til fresco-maleri, 1919)
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Kultur og Minne, Sarpsborg

Separatutstillinger rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 37fb79ea-4fee-4956-9e7f-820cda036592[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Magnhild_Haavardsholm[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Studentene fra 1898. Oslo. 1948. s. 80. 
  4. ^ Norsk skoletidende. Hamar: Norsk skoletidende. 1903. s. 837. 
  5. ^ Hagemann, Sonja (1986). De tegnet for barna. Tiden. s. 112. ISBN 8210028227. 
  6. ^ Illustrert norsk kunstnerleksikon. Mittet. 1944. 
  7. ^ Haavardsholm, Magnhild (1950). Pønte i Egypt. Oslo: Tanum. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnhild_Haavardsholm&oldid=21038406»