Machine Gun Corps (MGC) var et korps i den britiske hæren under første verdenskrig. Korpset ble etablert i oktober 1915 for å utnytte maskingeværene på vestfronten mer effektivt. De britiske stridsvognene var først del av MGCs Heavy Branch før de ble skilt ut i et eget stridsvognskorps (Royal Tank Regiment). MGC ble oppløst i 1922.

Britiske soldater fra Machine Gun Corps med en Vickers MG i luftvernstilling.

Historikk rediger

Ved krigsutbruddet i august 1914 var den britiske overkommandoen helt overbevist om det taktiske potensialet for maskingeværer. BEF hadde derfor bare en maskingeværtropp med to maskingeværer i hver infanteribataljon eller kavaleriregiment. I november 1914 ble Motor Machine Gun Service opprettet som en del av Royal Artillery og besto av maskingeværbatterier oppsatt på motorsykkel. Dessuten ble det satt opp en maskingeværskole i Frankrike.

Etterhvert ble det klart at maskingeværene var mest effektive som del av større enheter og bemannet av mannskaper med spesiell trening i bruk av maskingeværene. Derfor ble Machine Gun Corps dannet i oktober 1915.

Infanteridelen av MGC var den helt klart største og besto av maskingeværavdelingene som ble overført fra infanteribataljonene. Disse ble gruppert i maskingeværkompanier med tre kompanier i hver divisjon. I 1917 fikk divisjonene et fjerde maskingeværkompani. I februar/mars 1918 ble disse kompaniene organisert inn i maskingeværbataljoner.

Rundt 170 500 soldater og offiserer tjenestegjorde i MGC og av dem ble 62 049 såret, inklusive 12 498 drept. Dette gav korpset tilnavnet «the Suicide Club» («selvmordsklubben»).

Etter krigen ble MGC omorganisert i mindre enheter samtidig som hæren ble redusert i størrelse. Korpset var i aktiv tjeneste i flere av de påfølgende krigene, slik som den russiske borgerkrigen, den Tredje anglo-afghanske krig og i trefninger i Den nordvestlige grenseprovinsen i Britisk India.