MS «Vesterålen» (1950)

hurtigruteskip
Denne artikkelen omhandler det tidligere hurtigruteskipet fra 1950. For andre skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).

MS «Vesterålen» (kallesignal LHUQ) var et hurtigruteskip bygd i 1950 med byggnummer 231 ved det italienske verftet Cantieri Naval Riuniti i Ancona. Skipet ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i mars 1950, og ble som tredje nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 11. april 1950. MS «Vesterålen» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1950 til 1983, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1995 ble skipet solgt til Spania for opphugging.

MS «Vesterålen»
MS «Vesterålen» ved kai i Trondheim havn
Generell info
Andre navn1983–1983: «Vesterålen II»
1983–1984: «Ralen»
1984–1990: «Annexet»
1990–1991: «Nordstjernan af Sundsvall»
SkipstypeHurtigruteskip
Bygget1950
FlaggstatNorges flagg Stokmarknes
Rederi1950–1983: VDS
1983–1984: Northern Shipping AS
1984–1990: Fekete & Co
StatusHugget i 1995
Jomfrutur1950
KallesignalLHUQ
Tekniske data[a]
Lengde81,9 m (268 fot)
Bredde12,5 m (41 fot)
Dypgående4,3 m (14,2 fot)
Toppfart17 knop
HovedmaskinÅttesylindret Fiat Dieselmotor
Ytelse2 500  bhk
Tonnasje2 095 brt
Lasteevne585 dødvekttonn
Passasjerer470 passasjerer (185 køyeplasser)
Kjøretøy4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Historie rediger

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Vesterålen» med prislapp på omkring 9,66 millioner kroner var det tredje nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de 3 andre hurtigrutene som ble bygget i Italia, ofte kalt «Italiaskipene» eller «klippfiskskipene». Kallenavnet «klippfiskskipene» fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiaskipene» var MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol» og MS «Sanct Svithun».

I Hurtigruten rediger

 
MS «Vesterålen» ved Brattøra i Trondhjem i 1974

27. mars 1950 var skipet ferdigbygget i Italia. Etter sjøsetting ble skipet seilt til Bergen for klargjøring. 11. april 1950 ble MS «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen, og erstattet MS «Hadsel». MS «Vesterålen» var det andre hurtigruteskipet som bar dette navnet. Forgjengeren var det aller første hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» som ble bygget i 1891.

Som et resultat av den tragiske brannen om bord i MS «Erling Jarl» i 1958, ble MS «Vesterålen» sendt til Trondhjems Mekaniske Værksted i 1962 for å bedre brannsikkerheten om bord. Ombyggingene dreide seg i hovedsak om 2. plass (2. klasse) og nødutganger. I november 1963 grunnstøtte hun sør for Folda og måtte i dokk. Ved Trondhjems Mekaniske Værksted ble bunnskadene og reparasjoner av maskinfundamentet utført, og MS «Vesterålen» var i trafikk igjen etter 4 uker.

MS «Vesterålen» hadde gjennom sin hurtigrutekarriere flere mindre kollisjoner og sammenstøt med kaier og andre skip. Den 26. mars 1970 på Valderhaugfjorden kolliderte hun med MS «Venlo», og sammenstøtet var så kraftig at «Venlo» sank. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Verre gikk det i Hjeltefjord 19. januar 1972 da «Vesterålen» kolliderte med fraktefartøy «Hystein» i tett snøkave. «Hystein» som var lastet med cellulose, ble nestet kuttet i to i sammenstøtet og sank svært raskt. To av besetningen omkom, mens «Vesterålen» tok opp fem.

På morgenkvisten 16. november 1978 på nordgående gikk skipet på grunn på Hornelflua sør for Måløy. Skipet kom seg av grunnen, men tok inn så mye vann at kapteinen besluttet å sette henne på grunn i Skatestraumen for å unngå forlis. Vannet steg helt opp til C-dekket, men skipet ble berget og slept til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg og satt i dokk. Vannskadene var omfattende, og kondemnering ble vurdert, men etter en kostbar reparasjon i millionklassen der blant annet det elektriske anlegget ble skiftet ut, var MS «Vesterålen» tilbake i rute 20. januar 1979.

14. januar 1983 ble et nytt hurtigruteskip levert. Dette ble døpt MS «Vesterålen», og «gamle» MS «Vesterålen» ble omdøpt MS «Vesterålen II». Sine siste turer som hurtigrute gjorde hun som vikar for MS «Finnmarken» i april 1983.

Etter hurtigrute-karrieren rediger

I juni 1983 ble skipet solgt til Northern Shipping AS og omdøpt til MS «Ralen». I april 1984 fikk hun nye eiere da Fekete & Co. i Tønsberg kjøpte henne og ga henne navnet MS «Annexet». I mars 1990 ble skipet solgt til Cafe Arken i Sundsvall, Sverige for over 3 millioner kroner og omdøpt til MS «Nordstjernan af Sundsvall». I november 1991 skiftet skipet eier nok en gang. Denne gangen var kjøperen Etoile Marine Ltd i Limassol/Nicosia, Kypros. Planen var å slepe henne til Middelhavet for bruk som hotellskip. Hun ble samtidig slettet fra Lloyd's Register. I oktober 1995 ble skipet solgt til Spania for opphugging.

Skipet rediger

 
MS «Vesterålen» i Svolvær

Ved levering var MS «Vesterålen»s tonnasje 2 095 bruttoregistertonn, 1 099 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 585 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmotoren var en åttesylindret Fiat totakts EV dieselmotor med ytelse 2 500 hestekrefter ved 150 omdreininger. På prøveturen oppnådde skipet 17,75 knop. MS «Vesterålen» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Skipet var sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart, og hun hadde 185 køyeplasser fordelt på 77 på 1. plass (1. klasse) midtskips og 108 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 144). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker rediger