MS «Otto Sverdrup»

MS «Otto Sverdrup»
	MS «Otto Sverdrup» ved kai på Finnsnes.
	Generell info
Andre navn	2002–2021: MS «Finnmarken»
Skipstype	2002–2021: Hurtigruteskip; 2021 - ––––: Cruiseskip
Bygget	2002
Flaggstat	2002–2014 Narvik; 2014 - ––––: Tromsø
Registerhavn	Tromsø
Eier	Hurtigruten Group AS
Rederi	2002–2006: OVDS; 2006–2021: Hurtigruten AS; 2021–2024: Hurtigruten Expeditions ; 2024– ———: Hurtigruten AS
Kjølstrekking	10. november 2000
Sjøsatt	15. september 2001
Døpt	4. april 2002
Jomfrutur	6. april 2002
Kallesignal	2002–2021: LLRY; 2021 - ––––: LDBE
IMO‑nr.	9231951
MMSI‑nr.	259210000
	Tekniske data
Lengde	138,5 m (454,4 fot)
Bredde	21,5 m (70,5 fot)
Dypgående	4,8 m (15,7 fot)
Toppfart	18 knop
Hovedmaskin	4 Wärtsilä dieselmotorer
Ytelse	18 820 bhk
Tonnasje	15 960 (BT)
Lasteevne	945 dødvekttonn
Passasjerer	530
Kjøretøy	0
	MS «Otto Sverdrup» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Denne artikkelen omhandler dagens hurtigruteskip fra 2002. For andre skip med samme navn, se Finnmarken.

MS «Otto Sverdrup» (kallesignal LDBE), tidligere MS «Finnmarken» er et cruiseskip og tidligere hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten AS, og som ble overlevert rederiet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) i april 2002. Skipet var byggnummer 292 ved Kleven verft i Ulsteinvik, og kostet omkring 750 millioner kroner. MS «Finnmarken» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra april 2002 til november 2009, bare avbrutt av verkstedopphold. Fra 2010 til 2012 var skipet utleid som hotellskip i Australia, og har siden returnert til fast rotasjon frem til 2021. I 2020 ble skipet ombygd til ekspedisjonsskip, og ble året etter omdøpt til MS «Otto Sverdrup».

Som MS «Finnmarken» var den det tredje hurtigruteskipet med dette navnet. Forløperne var DS «Finmarken» fra 1912, og MS «Finnmarken» fra 1956 – begge fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) på Stokmarknes.

Historie rediger

MS «Finnmarken» i Bodø

I 1999 begynte rederiet å konkretisere planene om et nytt skip. Etter en ny avtale med samferdselsdepartementet tegnet OVDS i april 2000 byggekontrakt med Kleven verft i Ulsteinvik, med opsjon på to søsterskip. Verftet hadde allerede bygd to av rederiets nyeste hurtigruteskip MS «Nordkapp» og MS «Nordnorge». Kjølstrekkingen fant sted 10. november 2000^[1], og 24. januar 2001 ble de første modulene plassert på beddingen. 15. september 2001 ble skipet sjøsatt, og 9. februar 2002 la hun ut på prøvetur. I Ulsteinvik 4. april 2002 ble OVDS' nye flaggskip døpt «Finnmarken» av samferdselsminister Torild Skogsholm.

Den 6. april 2002 la MS «Finnmarken» ut fra Bergen på et toukers cruise. Hun var innom Orknøyene, Hebridene, Man, Dublin, Southampton, Amsterdam, Hamburg, København, Oslo og Stavanger. Om kvelden 20. april gikk skipet fra Bergen på nordgående på sin første rundtur i hurtigruten, og avløste MS «Lofoten» fra 1964. Natt til 13. november 2004 var MS «Finnmarken» på sørgående fra Ålesund i storm, da brottsjøer skadet en nødutgangsluke ved Stad. Vann trengte inn i skipet, og kapteinen valgte å snu og gå tilbake til Ålesund, selv om situasjonen var under kontroll. Luken ble reparert i Ålesund, og MS «Finnmarken» gjenopptok ruten på nordgående fra Ålesund neste dag.^[2]

26. oktober 2009 kunngjorde Hurtigruten ASA at de hadde inngått en utleieavtale for MS «Finnmarken». Hun skal brukes som hotellskip i forbindelse med utbyggingen av oljefeltet Gorgon i vest-Australia. Kontrakten er på 18 måneder med opsjon på nye 18 måneder, og er verd 135 millioner AUD (omkring 697 millioner norske kroner etter valutakursen i oktober 2009). I forbindelse med kontrakten har Hurtigruten ASA opprettet datterselskapet Hurtigruten Pty Ltd som er kontraktspartner. Skipet skal bemannes med australsk mannskap, og leieperioden startet i begynnelsen av 2010.^[3] Men i 2012 kom skipet tilbake til Hurtigruten, hvor hun erstattet MS «Nordstjernen», som gikk sin siste rundtur i Hurtigruten.

Skipet rediger

MS «Finnmarken» på Moldefjorden

Ved levering var MS «Finnmarken» hurtigruteflåtens største skip med en tonnasje på 15 690 bruttotonn, 6 113 nettotonn, og lasteevnen er på 945 dødvekttonn. Skipet har tre kjøle/fryserom med totalt volum på 790 m³. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport på babord side.

Hovedmotorene er fire Wärtsila firetakts dieselmotorer sammenkoblet to og to. Fremre motorer er nisylindrede W9L32 med 5 630 hestekrefter hver, og de bakerste er sekssylindrede W6L32 med 3 780 hestekrefter hver.^[4] Oppgitt totalytelse er 18 820 hestekrefter. Fremdriftssystemet er gearet slik at det kan kjøres i fem forskjellige driftsmoduser med både diesel-elektrisk og konvensjonell mekanisk kraftoverføring. Dette gjør at én hovedmotor kan drive begge propellene samtidig. I tillegg har MS «Finnmarken» to 1 370 hestekrefters Brunvoll FU 80 LTC 2250 sidepropeller i baugen, og en nedsenkbar 1 650 hestekrefters Ulstein kompassthruster (azimuth-pod) akter. Elektrisk kraft blir produsert av to 2 500 kVA akselgeneratorer, samt en Mitsubishi S6A3-MTPA dieseldrevet nødgenerator. MS «Finnmarken» har aktive Blohm & Voss finnestabilisatorer midtskips.

MS «Otto Sverdrup» har 628 køyeplasser fordelt på 285 lugarer, og er sertifisert for 1 000 passasjerer i liten kystfart. Passasjerbekvemmelighetene holder høy standard, med 224 ordinære lugarer, 18 mini-suiter, og 14 suiter. Skipet har åtte dekk som inneholder blant annet bistroer, restaurant og to boblebad og svømmebasseng bak skorsteinen på dekk 7 og et treningssenter og badstu på dekk 8 under skorsteinen.

Hospitalskip rediger

Fra 2005 er MS «Finnmarken» sammen med MS «Midnatsol» forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip. Forsvaret kom med spesifikasjoner under prosjekteringen og byggingen, og dekte mer-kostnadene. Skipet er selvforsynt med vann og elektrisitet, og avfallshåndteringen skjer ombord, noe som betyr at hun kan være til sjøs i lange perioder av gangen. På ti dagers varsel skal skipet være operativt som flytende feltsykehus. Bildekket skal gjøres om til sykehus, og 70 leger og sykepleiere vil kunne være i arbeid. Som hospitalskip skal MS «Finnmarken» kunne romme 200 senger i tilfelle krig, krise eller katastrofe, nasjonalt eller internasjonalt.^[5]

MS «Otto Sverdrup» har IMO-nummer 9231951.