DS «Lyngen» (kallesignal LEJX/LKDB) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) i 1931. Skipet var byggnummer 199 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS Lyngen ble satt inn på rederiets lengre lokalruter, og fra 1934 gikk hun i Svalbard-ruten om sommeren. Under andre verdenskrig var skipet beslaglagt og brukt av den tyske Kriegsmarine. Mellom 1947 og 1949 gikk hun i hurtigruten som midlertidig skip. Fra 1951 til 1965 gikk hun i sommerruter til Svalbard. I 1966 ble DS «Lyngen» ombygd til et motordrevet fiskefartøy og omdøpt MS «Alfred Jensen». I 1987 ble skipet kondemnert og senket utenfor Harstad.Lyngen endte sine dager som "skytemål" utenfor Andenes.

DS «Lyngen»
Generell info
Andre navn1966–1987: MS «Alfred Jensen»
Skipstype1931–1966: Kystruteskip
1966–1987: Ringnotsnurper
Bygget1931
Flaggstat1931–1940: Norges flagg Tromsø
1940–1945: Tysklands flagg
1945–1987: Norges flagg Tromsø, Senja, Harstad
Rederi1931–1966: TFDS
1966–1973: Alfred Jensen
1973–1982: P/R v/Ottar Jensen
1982–1987: P/R v/Idar Andreassen
StatusSenket i 1987
JomfruturNovember 1931
KallesignalLEJX/LKDB
Tekniske data[a]
Lengde45 m (147,6 fot)
Bredde7,9 m (25,9 fot)
Dypgående5 m (16,4 fot)
Toppfart12,5 knop
HovedmaskinTMV trippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse618 ihk
Tonnasje489 brt
Lasteevne171 dødvekttonn
Passasjerer50

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler skipet fra 1931. For hurtigruteskipet fra 1982 med samme navn, se MS «Lyngen».

DS «Lyngen» rediger

I juni 1930 kontraherte Troms Fylkes Dampskipsselskap et nytt skip ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Den planlagte leveringsdatoen var juli 1931, men på grunn av streik ved verftet ble ikke skipet overlevert før i november 1931. Etter overleveringen ble DS «Lyngen» satt inn på lengre lokalruter. I 1934 fikk rederiet kontrakt med staten om å drive en sommer-rute mellom Tromsø, Bjørnøya, Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Ruten var subsidiert av staten, og TFDS satte inn DS «Lyngen». I vinterhalvåret ble skipet i perioder utleid til fiskerioppsynet. Høsten 1939 leide den norske marinen skipet, og brukte henne som forsyningsskip ved ubåt-avdelingen i Ofoten. Etter den norske kapitulasjonen i juni 1940 ble skipet beslaglagt av den tyske Kriegsmarine hvor hun gjorde tjeneste gjennom hele andre verdenskrig.

I 1945 ble DS «Lyngen» tilbakelevert til rederiet. I august 1945 gjenoppsto krigsårenes erstatningsrute mellom Tromsø og Kirkenes, og DS «Lyngen» trafikkerte strekningen frem til november 1945. I januar 1947 fikk skipet en grundig overhaling og reparasjon ved Trondhjems Mekaniske Værksted. I november og desember 1947 var hun tilbake i erstatningsruten. I februar 1948 grunnstøtte Vesteraalens Dampskibsselskabs (VDS) DS «Lofoten», og måtte på verksted. VDS leide inn DS «Lyngen» som erstatning, og satte henne inn i hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes. Her gikk hun frem til januar 1949. Sommeren 1951 ble Svalbard-ruten gjenopptatt, og DS «Lyngen» gikk her til og med sommeren 1965. I november 1965 ble hun lagt i opplag i Tromsø som landets siste kullfyrte ruteskip.

MS «Alfred Jensen» rediger

I januar 1966 kjøpte fiskebåtrederen Alfred Jensen fra SifjordSenja skipet for 150 000 kroner. Hun ble sendt til Bodø Skipsværft og ombygd til ringnotsnurper. Dampmaskinen ble erstattet med en dieselmotor, og skipet ble omdøpt til MS «Alfred Jensen».

I løpet av tiden som ringnotsnurper skiftet eierforholdene flere ganger:

  • 1973: P/r /v Ottar Jensen, Senja.
  • 1982: solgt til P/r Alfred Jensen /v Idar Andreassen, Harstad.
  • 1984: P/r Alfred Jensen /v Idar Andreassen, Kaldfarnes/Harstad.

Etter nesten 20 år på fiskefeltene ble skipet i 1986 nedrigget og kondemnert. 2. juli 1987 ble hun slept utenfor Harstad og senket.

Skipet rediger

DS «Lyngen»s tonnasje var ved levering 489 bruttoregistertonn, 272 nettoregistertonn, og lasteevnen var 171 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 618 ihk (indikerte hestekrefter), og 68 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12,5 knop. Etter ombygging til ringnotsnurper i 1966 fikk skipet en June Munktel dieselmotor med ytelse 1 200 hestekrefter (bhk). Tonnasjen var etter ombyggingen 474 bruttoregistertonn og 215 nettoregistertonn.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 138). Seagull Publishing, 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6
  • Finn R. HansenHer Byggedes Skibe, TMV 1843–1983. Offset-Trykk, Trondheim 1995

Eksterne lenker rediger