MK «Hisø» (1909)

MK «Hisø» var en norsk selfangstskute. Skuta er kjent for å ha oppdaget torskefisket vest for Grønland, for å ha blitt kapret to ganger og for sitt virke i norsk ekspansjon i nordområdene.

HistorieRediger

Skuta ble bygd i 1908 ved Skotholmen i Arendal, med 45 hk compound motor fra Pusnes Støperi på Tromøy og dampkjele fra Cochran i skotske Annan. Den ble solgt av AS Hisø Fiskekompagni til A/S Elf i 1910 i Kristiania (kallesignal MFCL) og var 112 brt med dimensjonene 84,4/22.4 / 11,5.[1][2]

Med Johan Olsen fanget skuta, fem isbjørn og et par hundre hvalross ved Vest-Grønland og fisket torsk i Davisstredet, i 1911 og 1912. Skuta ble i 1916 ble solgt videre til A/S Ålesund Fiske & Fangst, men ble kapret av britene under sildefisket i 1917 og det ble en engelsk prise. Skuta ble solgt i 1924 igjen videresolgt til Brdr.Edw. og Iver Larsen fra Ålesund, utrustet med 200 Hk Skandia og ombygd akter (122 brt). Skuta ble i 1929 leid av Fiskeridirektoratet, med Thor Iversen som leder, for å sondere rundt Frans Josefs land og Bjørnøya. Den 7. august 1929 varslet Adolf Hoel at Iversen skulle annektere Victoriaøya, noe isforholdene umuliggjorde.[3]

Skuta ble overtatt av Sælfangst & Havfiske A/S fra Ålesund i 1931, så A/S Rieber & Co. av Tromsø i 1939. Skuta ble i 1940 kapret i Vestisen av den tyske båten «Nordmark» kamuflert som «Thorshøvdi» av Sandefjord, som var en tysk prise. Med nedbrent maskin og tømt lasterom ble båten slept til Trondheim og ny 300 hk Wicmann diesel. Skuta gikk på et skjær i 1943 i Mandal og i 1944 kolliderte den på lovlig sildefiske med tysk vaktbåt. Rieber & Co. fikk senere båten tilbake og Eyvind Olsen ble tilsatt som skipper. En ombygging i 1950 ved Ottesens Skipsbyggeri i Sagvåg på Stord fornyet alle spant, ga nytt overbygg og ny 400 hk Wichmann. I 1956 brekker propellakselen på skuta, mens den er på Vestisen, ble isfast fram til «Salvator» kom. Skuta fikk nye skader under en storm ved Bjørnøya i november 1959. I 1966 fikk skuta en rekordfangst,[4] og ble brukt fram til 1979. Skuta ble slept av «Kvitbjørn» til Veggefjorden ved Ringvassøya der den ble senket 3. august 1981. Masta ble gitt til Balsfjord kommune.

ReferanserRediger

  1. ^ «Arendals verksteder». Norsk skipsfartshistorisk selskap. [død lenke]
  2. ^ Runar Ottosen (2000). Ishavsskuter II. Ulsteinvik: Fotoforlaget. s. 33-36. 
  3. ^ Ian Gjertz og Berit Mørkved (1998). «Norwegian Arctic Expansionism, Victoria Island (Russia) and the Bratvaag Expedition». Arctic. 51 (4): 330-335. 
  4. ^ Per Eliassen (19.4.2008). «Hisø med rekordfangst i 1966». Tromsø (avis).