Magiske gjenstander i Harry Potter-bøkene

(Omdirigert fra «Mørd»)

I J.K. Rowlings Harry Potter-bøker forekommer en rekke magiske gjenstander. Denne artikkelen er en oversikt over disse.

Listen er ikke komplett.

Tryllestaver

rediger

En Tryllestav er en kraftig magisk stav laget av forskjellige tresorter, med en kraftig magisk kjerne. Det er alltid Tryllestaven som velger trollmannen.

Dektektorer

rediger

Snikoskop

rediger

Snikoskop er en gjenstand i den fiktive Harry Potter-verdenen til J.K. Rowling. Den er ganske liten og ligner på en snurrebass. Når det er noe eller noen farlige i nærheten lager det en plystrelyd. Harry Potter får et lite snikoskop til bursdagen sin av bestevennen Ronny Wiltersen i starten av den tredje Harry Potter-boken: Fangen fra Azkaban.

Dødstalismanene

rediger
 
Symbolet for Dødstalismanene.

Dødstalismanene (engelsk The Deathly Hallows) er først nevnt i den sjuende boka, Harry Potter og dødstalismanene. Dødstalismanene består av tre gjenstander: en usynlighetskappe, en tryllestav (Norsk: Oldstaven, engelsk: the Elder Wand, the deathstick) og oppstandelsessteinen (the ressurection stone).

Ifølge eventyret om de tre brødrene av Skalden Skurre ble disse tre gjenstandene gitt til de tre brødrene av Døden da de klarte å krysse en elv uten å dø, slik man forventet at de skulle gjøre. Den første broren valgte en uovervinnelig tryllestav, den andre en stein som kunne bringe døde tilbake og den tredje Dødens egen usynlighetskappe. Den første broren ble drept da en annen stjal fra ham tryllestaven. Den andre brukte steinen til å bringe tilbake ei jente han hadde vært glad i, men hun kunne bare eksistere som en skygge i hans verden, og han begikk så selvmord for å heller komme sammen henne. Den tredje broren levde lenge, før han til slutt ga videre usynlighetskappen til sine etterkommere, og Døden ble så «tatt imot som en gammel venn».

Disse tre brødrene er egentlig brødrene Cadmus, Antioch og Dunkert Peffermell. De var de opprinnelige eierne av Dødstalismanene. Oldstaven har gått fra hånd til hånd, Gellert Grindelwald stjal staven fra Gregorovitsj, Albus Humlesnurr vant duellen over Grindelwald og vant staven. Flere år etterpå (nærmere bestemt i 1997) klarte Draco Malfang å avvæpne Humlesnurr, dermed vant han staven, men fikk den aldri da staven ble gravlagt sammen med Humlesnurr i mausuleet på Galtvort. I 1998 avvæpnet Harry Potter Draco Malfang, men selv om Draco ikke hadde Oldstaven for hånden akkurat da ble Harry allikevel stavens sanne eier. Senere brøt Voldemort seg inn i mausuleet og stjal staven fra Humlesnurr, men staven adlød ham ikke, ettersom det var Harry som var stavens sanne eier. Oppstandelsessteinen ble satt fast på en ring og ble avbildet med Pefermellenes våpenskjold på, denne ringen tilhørte opprinnelig Dredolo Mørch, men Tom Venster stjal ringen fra sønnen Morfus og gjorde en malacrux av den uvitende om at steinen egentlig var en dødstalisman. Usynlighetskappen har gått fra far til sønn ned gjennom historien og har aldri mistet sin kraft. Potterne nedstammer fra Dunkert Peffermell og Harry Potter arvet usynlighetskappen av sin far og denne usynlighetskappen er virkelig den tredje dødstalismanen. Det var derfor Humlesnurr hadde kappen, han ville undersøke den nærmere.

Dødstalismanenes tegn er en trekant (som forestiller usynlighetskappen), med en sirkel (Steinen) og en strek (staven inni. Albus Humlesnurr var i yngre dager venn med Gellert Grindelwald og de oppdaget Dødstalismanene. merket ble senere enkelte steder oppfattet som Grindelwalds merke. Xenofilius Lunekjær bruker dette tegnet under bryllupet mellom Rulle Wiltersen og Fleur Delacour. Dette blir lagt merke til av Viktor Krumm som forteller Harry at merket er Grindelwalds. Da Hermine Grang senere finner tegnet i evetyrboka Skalden Skurres historier som hun hadde arvet fra Humlesnurr reiser de; Harry, Ronny og Hermine til Lunekjær for å spørre ham om dem. Lunekjær forteller dem eventyret og forteller at symbolet et Dødstalismanenes tegn. I huset blir de nesten tatt til fange, men klarer å flykte, senere ønsker Harry å jakte på disse gjenstandene fordi han tror det er disse som vil gjøre ham i stand til å seire over Voldemort.

Malacruxer

rediger

Utdypende artikkel: Malacrux

Malacruxer (engelsk horcruxes) viser til et spesielt objekt som en person har skjult en del av sjelen sin i, slik at hva som helst kan skje personen som har delt sjelen sin uten at personen slutter å eksistere.

For å lage en Malacrux må personen splitte sjelen sin i deler, så en del kan implanteres i Malacruxen, men de resterende delene fortsatt befinner seg i personens egen kropp. For å splitte sjelen, må man begå mord, noe som river sjelen fra hverandre. Ifølge Snilehorn (fra da han var lærer på Galtvort i 1996), må man da kaste en formel for å fullføre implanteringen i Malacruxen. Hvis man ikke gjør det, vil sjelen fortsatt være intakt i personens kropp. I Harry Potter og Dødstalismanene drar Harry, Ronny og Hermine rundt for å ødelegge alle Voldemorts malacruxer. Når Harry og Ronny skal ødelegge en medaljong (som er en av Tom Vensters malacruxer) trollbinder medaljongen Ronny så han nesten prøver å drepe Harry, men han tar seg sammen og ødelegger medaljongen med Gudrik Griffings sverd.

Kommunikasjon

rediger

Brøler

rediger

En Brøler (engelsk Howler) er i Harry Potter-bøkene et type brev sendt for å vise sterkt sinne. Før den åpnes, ryker det av den. Når det åpnes, vil avsenderens stemme bli forsterket ytterligere mens det fremfører sitt budskap.

Ronny Wiltersen mottar en Brøler fra moren sin i Harry Potter og mysteriekammeret når han og Harry har flydd bilen til Ronnys far (en flyvende Ford Anglia) til Galtvort i stedet for å ta toget. Dette gjorde de fordi de ikke kom seg gjennom bommen til plattform 9¾, hvilket senere viste seg å være husnissen Noldus' verk. Da Ronny mottar den, forteller Nilus Langballe at jo lenger du lot være å åpne den jo verre ble det, og hvis du ignorerte den helt, åpnet den seg selv etter en stund, og at den da blir helt forferdelig å høre på. Nilus Langballe fikk en brøler av bestemoren i Harry Potter og fangen fra Azkaban.

Senere, i Harry Potter og Føniksordenen, mottar også Tante Petunia en brøler fra Albus Humlesnurr, som brøler: «Husk mitt forrige, Petunia!»

Legendariske magiske gjenstander

rediger

Ildbegeret

rediger

Ildbegeret (engelsk Goblet of Fire) er et trebeger laget av gnomene som blir brukt i begynnelsen av hver Tretrollmannsturnering. Det blir kun brukt til å velge de forskjellige skolenes representanter ved at de putter en lapp med navnet sitt oppi ilden. Hvis man blir trukket til å være med, er det ingen vei tilbake. Rundt Ildbegeret er det (i bok fire) en aldersgrense trukket av Albus Humlesnurr. I den fjerde boka, Harry Potter og ildbegeret, blir Harry (som er under lavalderen for å melde seg på) på mystisk vis trukket ut til å være med. På grunn av reglene, må Harry være med. Det viser seg senere at det er Bart Kroek jr (forkledd som Galøye Bister) som har lagt Harrys navn i Ildbegeret. Senere forsøker han å hjelpe Harry å vinne, for at sistnevnte skal bli den første som tar på pokalen, som han (Kroek) i hemmelighet forhekser til en flyttnøkkel, en magisk gjenstand for å transportere mennesker. Flyttnøkkelen fører Harry til en gravplass der Voldemort og tjeneren Ormsvans venter på ham.

Griffings sverd

rediger

Griffings sverd (engelsk Gryffindor's Sword) er et sverd laget av gnomer. Det var eid av Gudrik Griffing, en av Galtvorts grunnleggere. I Harry Potter og mysteriekammeret drar Harry sverdet ut av Valghatten, og bruker det til å drepe en basilisk.

Sverdet spiller også en rolle i Harry Potter og dødstalismanene, hvor det – ettersom det har fått basiliskgift på seg etter å ha blitt brukt til å drepe en basilisk – brukes til å drepe tre av Voldemorts malacruxer. I samme bok prøver Gulla, Lulla og Nilus å stjele sverdet fra rektor Severus Slurs kontor, men dette viser seg å være en forfalskning, laget av mennesker. Harry finner det virkelige sverdet på bunnen av en islagt innsjø i Dean-skogen. Sverdet blir rett etterpå brukt av Ronny Wiltersen til å ødelegge en malacrux. I slutten av boken trekker også Nilus Langballe sverdet ut av den brennende valghatten, og bruker det til å drepe slangen til Voldemort, Nagini, som også var en Malacrux.

Rasla Ravnklos diadem

rediger

Rasla Ravnklos diadem tilhørte Rasla Ravnklo, en av de fire grunnleggerne av Galtvort. På diademet var det skrevet: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis». Det har blitt sagt at diademet en gang ble forhekset slik at det skulle øke intelligensen til personen som hadde det på, trolig var det Ravnklo selv som forhekset det. På et tidspunkt stjal Raslas datter; Helena Ravnklo diademet, Rasla fortalte aldri til noen at diademet hennes var blitt stjålet, og etter hvert ble det omtalt som "det tapte diadem". En gang oppsøkte Tom Dredolo Venster Helena Ravnklo for å finne ut hvor det tapte diademet befant seg, Helena avslørte hemmeligheten til Venster. Det tok ikke så lang tid fra Helena hadde avslørt hvor diademet befant seg til Voldemort omgjorde diademet til en malacrux, denne malacruxen ble ødelagt i 1998.

Valghatten

rediger

Valghatten er en hatt man bruker ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom for å sortere elever inn i de forskjellige husene ved skolen (Griffing, Håsblås, Ravnklo og Smygard). Etter hvert som en lærer (vanligvis Minerva McSnurp) leser opp navnene til førsteklasseelevene ved skolen i alfabetisk rekkefølge, skal de sette seg på en gammel, trebent krakk og plassere Valghatten på hodet. Hatten annonserer hvilket hus den har valgt for eleven på krakken etter en kort betenkningstid, og eleven skal gå og sette seg ved husets bord i matsalen. Valgene til Valghatten er et mye omtalt emne i diskusjonsforum der Harry Potter-fans skriver, spesielt når personer velges inn i hus de ikke ser ut til å passe inn i, gjerne på grunn av at de ikke innehar de evnene husene setter høyest. Av og til lar Hatten elevene be om eller påvirke spesielle valg, slik som da Harry ba om ikke å bli plassert i Smygard. Valghatten var opprinnelig hatten til Gudrik Griffing.

Før den sorterer elevene deklamerer Hatten en sang, der teksten endrer seg fra år til år. Disse sangene advarer av og til skolens elever og ansatte om farer som kommer, slik som i Harry Potter og Føniksordenen.

I Harry Potter og Mysteriekammeret spiller Hatten en kritisk rolle i historiens klimaks, ved at den kommer Harry til unnsetning i Mysteriekammeret, og gir ham Gudrik Griffings sverd.

I filmversjonene av bøkene er det Leslie Phillips som har stemmen til Valghatten.

De vises stein

rediger
Se også: De vises stein

De vises stein (engelsk The Philosopher's Stone) slik den forekommer i Harry Potter er basert på den gamle ideen om De vises stein. I Harry Potter er den eid av Nicolas Flamel. Det sies om steinen at den kan forvandle alle metaller til gull, og at den kan bli brukt til å lage en eliksir som gjør den som drikker den udødelig. De vises stein blir bare omhandlet i Harry Potter og de vises stein, hvor det er objektet Voldemort søker for å kunne få tilbake makten sin. Den ble ødelagt i slutten av boka av Humlesurr med Flamels samtykke ettersom den var ansett som for farlig.

Godteri

rediger
 
Bertram Butts allsmaksbønner

Bertram Butts Allsmakbønner

rediger

Bertram Butts Allsmakbønner er en type godteri i Harry Potter-serien av bøker, skrevet av J.K. Rowling. I bokserien har bønnene alle mulige smaker, og selv om de fleste smaker godt, støter man av og til på bønner med mindre god smak. I bøkene er spinatsmak, brokkolismak og ørevokssmak nevnt. Harry Potter støter på godteriet for første gang på Galtvortekspressen på vei til sitt første år ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom.

Albus Humlesnurr har fortalt at han etter å ha støtt på en forferdelig bønne i sin ungdom ikke har hatt sansen for Bertram Butts Allsmakbønner. Han prøver allikevel en på sykestuen i Harry Potter og De vises stein, og er uheldig nok til å støte på en bønne med ørevokssmak.

Bertram Butts Allsmakbønner heter Bertie Bott's Every Flavour Beansengelsk. Bønnene er lansert i den virkelige verdenen under dette navnet av godterifirmaet Jelly Belly, og også her kan man støte på alt fra popkornsmak og blåbærsmak til spysmak og gressmak.

Sjokoladefrosk

rediger

" Sjokoladefrosk" er en type godteri i "Harry Potter"-serien. Det er en boks med en Sjokoladefrosk inni(magisk forhekset til å røre seg). I Tillegg til sjokoladefrosken følger det også med et Berømte hekser og trollmenn kort. På disse kortene er det bilde og informasjon om forskjellige berømte hekser og trollmenn. Det er over 500 kort og Galtvort elever pleier å samle/bytte kortene. Harry fikk sitt første kort på sin første togtur til Galtvort skole for hekseri og trolldom - Han fikk: Albus Humlesnurr.

Speilet Mørd (engelsk The Mirror of Erised) er et mystisk speil som i blir oppdaget av Harry Potter i en av de mange korridorene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i boken Harry Potter og De vises stein. På speilet er det innskrevet «Mørd etsrenni nidnemt kisnat tidekki res ivgej.», som skrevet baklengs blir «Jeg viser ikke ditt ansikt men din innerste drøm.». Ifølge Albus Humlesnurr viser speilet oss hverken mer eller mindre enn våre innerste, mest desperate ønsker. Harry ser foreldrene sine, og en hel Potter-familie som står ved siden av ham i speilet (siden han ønsker seg veldig en familie). Ronny ser seg selv som topptillitsmann og rumpeldunkkaptein, mens han holder rumpeldunkpokalen (hans innerste ønske er å bli anerkjent). Humlesnurr forteller at han ser seg selv med et par ullsokker i hendene, på grunnlag av at han ikke fikk ullsokker til jul. Han kan fortelle sannheten (i så tilfelle har han alt han ønsker seg, unntatt varme sokker), men det er mer sannsynlig at han spøker for å skjule sannheten for Harry. I Harry Potter og Dødstalismanene tror Harry at Humlesnurr også ser familien sin.

Speilet Mørd var den siste beskyttelsen som ble gitt til De vises stein ved Galtvort. Humlesnurr skjulte speilet, og skjulte steinen inne i speilet. Han kastet en trylleformel på speilet slik at bare en person som ønsket å finne steinen, men ikke bruke den ville få tak i den. Alle andre ville bare se seg selv mens han gjorde ting om til gull, eller lagde seg en livseliksir, istedenfor å se seg selv finne steinen.

Toveisspeil

rediger

Et toveisspeil (engelsk Two-way mirrors) er et kommunikasjonsmiddel bestående av to speil som er forbundet med hverandre. Det aktiveres ved at man sier navnet til personen som har det andre speilet, slik at den andre personens ansikt dukker opp. Harry får et slikt speil (halvparten av et par) av Sirius som julegave i Harry Potter og Føniksordenen. Harry velger å ikke åpne pakken før etter Sirius' død, hvilket fører til at poenget med pakken blir borte. Det dukker igjen opp i Harry Potter og Halvblodsprinsen, da Mundungus Styrfeder tar det fra Grimold plass og selger det til Abriam Humlesnurr, som bruker det til å se etter Harry i Harry Potter og dødstalismanene. Da Harry roper på hjelp til en del av speilet (som han knuste i slutten av Føniksordenen), dukker et blått øye opp, som tilhører Abriam (men som Harry tar for Humlesurr sitt), og Abriam sender Noldus, som hjelper Harry til å rømme fra Malfangenes hus.

Lagringssteder

rediger

Tanketank

rediger

En tanketank (engelsk pensieve) er i Harry Potter-bøkene en steintank, dekket med mystiske runer, som inneholder en væske eller gass.

En heks eller en trollmann i Harry Potter-bøkene kan trekke ut sine egne minner og plassere dem i tanketanken, spesielt for å avlaste hjernen når den blir overfylt med informasjon. Hvem som helst kan utforske minnene i tanketanken, som også tillater utforskerne å fordype seg totalt i minnene som er lagret i tanken, mye likt virtuell virkelighet. Harry Potter kommer i bøkene til å se minner fra Severus Slur og Humlesnurr, samt mange minner Humlesnurr har samlet i kampen mot Voldemort. Tom Vensters dagbok fra Harry Potter og Mysteriekammeret ser ut til å ha den samme formen for virtuell virkelighet.

Den som bruker en slik innretning ser minnene fra en allvitende, tredjepersons perspektiv, istedenfor i førstepersonsperspektivet den som opplevde minnene har hatt, slik man kanskje skulle trodd minner skulle bli opplevd som. Dette bringer opp spørsmålet om hvordan man for eksempel kan «huske» noe som hendte bak en selv. Rowling besvarte spørsmålet med at man ikke merker og husker slike ting, men uttalte at «det er magien i en tanketank som vekker det til live».[1]

En tanketank opptrer for første gang i Harry Potter og Ildbegeret, og senere i både Harry Potter og Føniksordenen, Harry Potter og Halvblodsprinsen og Harry Potter og dødstalismanene.

Transport

rediger

Flumnettet

rediger

Flumnettet er et magisk hjelpemiddel som brukes i magiens verden i Harry Potterbøkene i stedet for telefon-nettet. Det er et stort nettverk av peiser som man kan reise igjennom. Dette nettet administreres via Magidepartementet.

Flumpulver

rediger

Flumpulver er et fint pulver som lar en heks eller trollmann reise fra en peis til en annen. Etter at man har spredt støvet utover et bål i en peis blir flammene grønne, og man kan gå inn i dem, uttale navnet til stedet man vil reise til klart og tydelig, og deretter blir man sendt rett til en peis på den ønskede lokasjonen. Dette fungerer via flumnettet.

Harry Potter opplever bruken av pulveret for første gang i Harry Potter og Mysteriekammeret, da han reiser til Diagonallmenningen sammen med familien Wiltersen. Harry, som er ganske nervøs da han ser hvordan pulveret fungerer, uttaler navnet feil, og havner i Spindelsmuget.

Flyttnøkler

rediger

Flyttnøkler er fiktive objekter i Harry Potter-bøkene, for første gang nevnt i Harry Potter og Ildbegeret. Etter at de er lagd, er de magiske, og kan bli satt til å transportere den som berører den til et forhåndsbestemt sted, eller den kan settes til å transportere den/dem som berører den i et spesifikt øyeblikk til et spesifikt sted. Formelen for å lage en flyttnøkkel er "Flyttus". Man bare peker på gjenstanden med tryllestaven og uttaler formelen.

Flyttnøkkelen i Tretrollmannsturneringen

rediger

I Harry Potter og Ildbegeret gjorde Bart Kroek jr. pokalen til Tretrollmannsturneringen om til en flyttnøkkel slik at den ville transportere den som berørte den rett i fanget på Voldemort. Han gjorde det han kunne for at Harry Potter skulle røre den først, men det endte med at Harry berørte den samtidig med Fredrik Djervell. Det hele førte til at en av Voldemorts dødsetere, Petter Pittelpytt, tok livet av Djervell nokså useremonielt ved hjelp av drapsformelen «avada kedavra».

Reaksjoner fra lesere

rediger

En del fans har bitt seg merke i at siden en flyttnøkkel relativt enkelt kan lages, kan man spørre seg hvorvidt den fjerde boken i Harry Potter-serien er unødvendig. Kroek jr. kunne enkelt ha gjort et hvilket som helst objekt om til en flyttnøkkel som sendte Harry til gravstedet, istedenfor å bruke Tretrollmannsturnering-pokalen som var midt inne i en labyrint, og som krevde over 600 sider med lesing før den virket. Andre har imidlertid argumentert med at man må ha rektorens tillatelse før man kan lage en flyttnøkkel inne på Galtvort. Dette er grunnen til at Kroek jr. kastet flyttnøkkelformelen på Tretrollmannpokalen siden den hele tiden var ment å være en flyttnøkkel som skulle transportere vinneren ut av labyrinten slik at han slapp å kjempe seg tilbake ut av labyrinten igjen. Det forklarer også hvorfor flyttnøkkelen transporterte Harry tilbake til skolen da han berørte den for andre gang. Mer bevis er funnet i Harry Potter og Føniksordenen, da Kornelius Bloeuf blir sint på Humlesnurr for å ha satt opp en uatorisert flyttnøkkel.

Fnattbussen

rediger

Fnattbussen er en lilla trippeldekker brukt av trollmenn i Harry Potter-universet til å reise rundt i verden med. Interiøret forandrer seg; på dagen er det stoler, mens det om natten er senger. Harry har så langt reist med Fnattbussen to ganger. Den første gangen var sommerferien mellom sitt andre og tredje år på Galtvort, da han flyktet fra Dumlingene etter å ha blåst opp sin tante Maggen. Ved ren tilfeldighet ble han plukket opp av Fnattbussen.

Den andre gangen var i Harry Potter og Føniksordenen, da han reiste Hermine Grang, Ronny Wiltersen, Remus Lupus og Nymfadora Dult til Galtvang.

Fnattbussen kommer dersom man vifter med staven ut mot veien.

Galtvortekspressen

rediger

Utdypende artikkel: Galtvortekspressen

Galtvortekspressen er toget som frakter elevene som går på Galtvort til trollmannsskolen Galtvort. Det er det toget Ronny, Harry og Hermine bruker for å komme seg til skolen i nesten hver eneste bok, unntatt i Mysteriekammeret der Harry og Ronny ikke kommer seg inn på platformen der toget står, men er nødt til å bruke Ronnys fars magiske bil. I Dødstalismanene benytter ikke Harry, Ronny og Hermine seg av toget heller, siden de da ikke skal tilbake på skolen, men dra på jakt etter Voldemorts malacruxer. Toget går fra spor 9 3/4 på King's Cross skysstasjon i London. For å komme seg inn dit må man gå gjennom en vegg på King's Cross. I løpet av skoleåret står Galtvortekspressen på togstasjonen i Galtvang. Ekspressen er delt opp i flere kupéer, blant annet prefektenes kupé, lærernes kupé, togførerens kupé, og selvfølgelig kupéer for alle andre elever.

Sopelimer

rediger
Se også: Sopelime

En sopelime er kost som du flyr på. Sopelimen blir brukt i faget "Flyging" på Galtvort, og når man spiller rumpeldunk. I gjennom bøkene får vi kjennskap til flere typer sopelimer, som f.eks. Feifort 5, Nimbus 2000, Nimbus 2001, Nimbus 2002, Comet og lynkile. I trollmannsverdenen, spesielt blant unge hekser og trollmenn, gir det høy status å eie en dyr og fin sopelime. Galtvort har også egne limer til bruk i førsteklasse i faget "Flyging". I Harry Potter og de vises stein blir Harry den stolte eier av en Nimbus 2000, den beste sopelimen på markedet akkurat da.

Tidsvender

rediger
Se også: Tidsreise

En tidsvender (engelsk Time turner) er et objekt som for deg som tar på den til og gå tilbake til den tiden du ønsker, alt du behøver og gjøre er og vri på tidsvenderen på objektet som ligner på en liten klokke eller et ur. Det er veldig vanskelig å få en tidsvender, siden søknaden må gå gjennom Magidepartementet. I bøkene får Hermine tildelt en tidsvender det tredje året, etter at husbestyreren hennes, McSnurp, hadde sendt anbefalingsbrev til magidepartementet. Det som er veldig viktig å huske på når man bruker tidsvenderen er at det ikke er lov å bli sett av noen.

Andre objekter

rediger

Ukruttkartet

rediger

Ukruttkartet (engelsk The Marauder's Map) er et magisk kart over Galtvort. Kartet viser slottet og området rundt, syv hemmelige ganger ut fra Galtvort til Galtvang, samt hvor personer ved Galtvort befinner seg. Kartet ser ut som et stort, tom pergamentark inntil det aktiveres. Aktiveringsfrasen er «Jeg sverger på tro og ære at jeg er ute på revestreker» (på engelsk "I solemny swear I'm up to no good). For å «tømme kartet» må man si «Ugagn utført» (mischief managed).

Kartet ble laget av Remus Lupus, Petter Pittelpytt, Sirius Svaart og Jakob Potter – alias Luna, Ormsvans, Tasselabb og Horn – mens de gikk på Galtvort. Vaktmesteren Argus Nask fikk på et eller annet tidspunkt tak i kartet og forsto at det var en kraftig magisk gjenstand (men forstod ikke hvordan han skulle bruke det).

Fred og Frank Wiltersen stjal kartet fra Argus Nask og brukte det i sine år på Galtvort. I sitt femte år overlot det til Harry. Harry brukte det da til å snike seg til Galtvang, siden Dumlingene ikke underskrev skjemaet.

Eliksirer for viderekomne

rediger

Eliksirer for viderekomne er den boka Harry Potter bruker i eliksirer i 6. klasse.

Harry og Ronny planlegger å droppe eliksirer dette året (fordi Professor Slur krevde 'S' i U.G.L.E. og de fikk 'B'. Men de skifter mening når de får vite at de er blitt godtatt av den nye eliksir læreren Horatsion E. F. Snilehorn.

Harry og Ronny får låne hvert sitt gamle eksemplar av Professor Snilehorn. Harrys eksemplar viser seg å være til god nytte for ham. En som kaller seg Halvblodsprinsen har rablet i boka og skrevet små formler og hjelpemidler i den. Dette gjør Harry til den beste i klassen i eliksirer. Halvblodsprinsen viser seg senere å være ingen ringere enn Slur.

Skrømtsynebriller

rediger

Skrømtsynebriller er briller som den fiktive personen Lulla Lunekjær, kjent fra bokserien om Harry Potter, fikk gratis av faren sin fordi han er redaktør for bladet Kleggen . Etter navnet å dømme er de sannsynligvis ment for å kunne se skrømt.

Referanser

rediger
Autoritetsdata