Médaille militaire

Médaille militaire (norsk: Militærmedaljen) er en fransk, militær utmerkelse innstiftet 22. januar 1852 av Louis-Napoléon Bonaparte, som da var president og som senere ble keiser, til belønning av underoffiserer eller menig mannskap som har utvist mot i strid med fienden. Mannskaper i både hæren og flåten kan tildeles medaljen. Medaljen tildeles også Frankrikes høyeste offiserer, da for fremragende lederskap. I meget sjeldne tilfeller kan Médaille militaire også tildeles bysamfunn, militære eller andre enheter. Blant franske utmerkelser rangerer Médaille militaire etter Frigjøringsordenen, men foran Den nasjonale fortjenstorden. Medaljen forvaltes av Æreslegionens kanselli.

Bakgrunn rediger

Da Médaille militaire ble innstiftet var den Frankrikes eneste dekorasjon for belønning av menige og underoffiserer. Behovet for belønning av heroisk innsats hadde økt, i særdeleshet som følge av Frankrikes erobring av Algerie. Den kom til å bli utdelt i stort antall, særlig under de store krigene Frankrike har vært engasjert i. Medaljens prestisje økte som følge av at den også ble tildelt landets fremste militære ledere, generaler, admiraler og marskalker.

Utforming rediger

Ved innstiftelsen bar medaljen Napoleon IIIs portrett i medaljongen, som på toppen hadde en keiserlig ørn. Ved innføring av republikk ble utformingen endret. Médaille militaire består nå av en madaljong med republikkens personifiserte portrett omgitt først av en blåemaljert bord med innskriften «République Française» og deretter av en laurbærkrans. Baksiden bærer innskriften «Valeur et Discipline». Medaljongen er opphengt i et ledd bestående av korslagte våpen og et anker. Medaljebåndet er gult med grønne kanter.

Tildeling rediger

Médaille militaire ble første gang tildelt 21. mars 1852, under en seremoni der 48 soldater ble tildelt medaljen. Under den første verdenskrig ble 230.000 eksemplar av medaljen utdelt. Medaljen er til sammen tildelt omkring 1 million personer.

Blant fremstående militæroffiserer som har fått utmerkelsen er Ferdinand Foch, Joseph Joffre, Joseph Gallieni, Hubert Lyautey, Antoine Béthouart, Jean de Lattre de Tassigny, Philippe Leclerc de Hauteclocque, Alphonse Juin og Maxime Weygand. Jean Moulin, leder for Conseil national de la Résistance, ble også dekorert med medaljen. Blant sivile mottagere er Maurice Feltin og Pierre-Marie Gerlier. Médaille militaire ble i 1859 for første gang tildelt en kvinne. Militære enheters faner er også dekorert med Médaille militaire. Et eksempel på dette er tildelingen til 3ème compagnie du 1er Régiment de chasseurs parachutistes etter at enheten tapte 58 mann i et angrep i Libanon 8. november 1983. Kompaniets fane ble da dekorert med Médaille militaire.

Médaille militaire er i beskjedent omfang også tildelt utenlandske statsborgere. Blant utenlandske mottagere av Médaille militaire er Albert I av Belgia, storfyrst Nikolaj av Russland, Viktor Emmanuel III av Italia, John J. Pershing, Winston Churchill, Dwight D. Eisenhower og Franklin D. Roosevelt. Sistnevnte ble tildelt medaljen posthumt.

Andre Imperium 1852–1870	Tredje Republikk 1870–1940	Fjerde Republikk 1946–1958	Femte Republikk 1958–til i dag	Baksiden er felles for alle

Norske mottagere rediger

Kong Haakon og kong Olav ble begge hedret med Médaille militaire.

Kilder rediger

Vincent Allard: Les ordres honorifiques et de chevalerie, Paris: Éditions de Vecchi, 2004.

Eksterne lenker rediger

Æreslegionens kanselli (som også administrerer MM)
La Médaille militaire, faktablad fra Æreslegionens museum i Paris