Masi
Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 200, hvorav rundt 98 % er samer.[1] Stedsnavnet er avledet av navnet på elva Mázejohkka, som betyr «elva som bukter seg».[1]
| Masi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Høyde o.h. | 282 meter | ||
 Masi 69°26′38″N 23°40′01″Ø | |||
I Masi ligger det en liten butikk, Oves Varesenter.[2]
Finnmark fylkeskommunes tildelte i 2014 den årlige Bolystprisen til Maze bygdelag.[3]
Historie rediger
I historia Novegiæ fra 1100-tallet beskrives et område kalt Finnmork der det bodde samer som levde av jakt og fangst. Masi området lå innenfor området kalt Finnmork[4]. Det ligger mange arkeologiske kultuminner i og rundt Masi. Blant annet spor etter bosetning i perioden samisk jernalder (perioden fra år 0 til omtrent 1500)[5]. I Hirsaluohkka, ca 500 meter nord for kirken er det spor etter mulig kjøttgjemme[6]
Det er begrenset med historiske skriftlige kilder om befolkningen og området Masi før omkring midten av 1500-tallet, fra da av er de svenske skattelister fra Torne-lappmark tilgjengelig[7]. Masi lå i grenseområdet mellom Affuiawähraby (Avjovarri) og LapaJerff (Lahpojavri) siidaene[8].
Avjovarri og Lahpojavri siidaene var et stort geografisk område slik at det utfra skattelistene som er tilgjengelig er vanskelig å si noe presist om antall personen som bodde og oppholdt seg i Masi området på denne tiden. Peter Lorentz De Ferry Smith anslår i boken sin Kautokeino og Kautokeion-lappene fra 1938 befolkningen i disse to siidaene til omkring 100 personer i 1550[9].
På 1600-tallet bodde det en svensk bonde ved navn Ifvar Kolare (1620-1710) i Masi.[10][11] I 1674 ble Amund Is. Curtelius innsatt som den første presten i Kautokeino, han skal da ha bodd i Masi i en vinter.[10] Han ble etterfulgt av presten Johannes Tornberg som også bodde i Masi i starten.[10]
Det finnes et sagn om en mann kalt Masi-Linka som bodde i Masi omtrent i tiden før kirken ble bygd. Historiene som ble fortalt om ham gikk ut på at han eide mye jord, men likevel stjal en mengde rein fra samene i området. Dessuten stjal han sauer og annet fra sjøsamene ved kysten. En gang tok reineierne opp jakten på ham, og under flukten viklet han seg inn i tømmene til den reinen han hadde stjålet, falt ned i en fjellkløft og slo seg ihjel.[10][12]
Da Thomas Von Westen var i Talvik i 1718, ble det besluttet, i samråd med presten Anders Filian, samt misjonærene Bloch og Lund (sogneprest i Talvik 1723-1728) at det i Masi skulle bygges en kirke.[13] Masi kirke ble innviet i 1721.[14]
På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket.[15] Alta-konflikten førte til at planene ble sterkt redusert.
14. mai 1986 ble brua over Masielven (Mázejohká) på riksvei 93 ødelagt av vann og ismasser i forbindelse med at en isdemning brast lenger opp i vassdraget. Ingen mennesker ble skadet.[16]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b «Masi/Maze». www.visitnorway.no (norsk). Besøkt 4. januar 2021. «Máze/Masi er en liten samisk bygd som ligger midt mellom Alta og Kautokeino ved Riksvei 93. Navnet kommer av Mázejohkka - elva som bukter seg.»
- ^ «Oves varesenter årets butikk i nord». NRK (norsk). 6. mars 2014. Besøkt 1. februar 2017.
- ^ «Prisdryss til Kautokeino og Masi». NRK (norsk). 29. oktober 2014. Besøkt 1. februar 2017. «Bolystprisen kan tildeles lag, foreninger eller enkeltpersoner som har prosjekter eller aktiviteter som har bidratt og stimulert til økt bolyst, et godt omdømme og gjort små steder og kommuner i Finnmark mer attraktive.»
- ^ Hansen, Lars Ivar, 1947- (2004). Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. kart side 83. ISBN 82-02-19672-8. OCLC 56511350.
- ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ Smith, P.L. (1938). Kautokeino og Kautokeino-lappen. Oslo: Aschehoug. s. 1.
- ^ Hansen, Lars Ivar, 1947- (2004). Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. kart side 272. ISBN 82-02-19672-8. OCLC 56511350.
- ^ Smith, P.L. (1938). Kautokeino og Kautokeino-lappene. Oslo: Aschehoug. s. side 6. «blir der i de repspektive byer et folketall på 66, 36»
- ^ a b c d Smith, P. L. (1938). Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie. Aschehoug.
- ^ E. Pedersen (19.11.2019). «Ifwar Jönsson Kolari, 1332A». geni.com. Besøkt 4. januar 2021.
- ^ Steen, Adolf (1963). Masi : en samebygd.
- ^ Smith, Peter Lorens de Ferry (1938). Kautokeino og Kautokeino-lappene. OSLO: H.ASCHEHOUG &CO(W.NYGAARD). s. 75.
- ^ «Optegnelser fra Finmarken : samlede i Aarene 1826-1834 og senere udgivne som et Bidrag til Finmarkens Statistik / af Fredrik Rode. - Skien : Feilberg, 1842.». www.altabibliotek.net. Besøkt 4. januar 2021.
- ^ «25 år i skyttergravene» fra Finnmark fylkestings temadag ”Urfolk”, 15. juni 2004. Arkivert 25. november 2005 hos Wayback Machine.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 19. oktober 2022.