Lymfeknutesvulst
Lymfeknutesvulst (også kalt lymfadenopati) er en betegnelse på forstørrede lymfeknuter. En vanlig lymfeknute er under 1 cm stor, og lymfeknuter som er større enn dette regnes derfor som en lymfeknutesvulst. Dersom lymfeknutene er forstørret grunnet en betennelse, kalles tilstanden ofte lymfadenitt, selv om de to begrepene i praksis ofte brukes litt om hverandre.[1] Adenitt brukes mer generelt om betennelser i kjertler, men brukes også om lymfeknuter.[2] Tilstanden ses ved en rekke årsaker, for eksempel i forbindelse med infeksjonssykdommer, kreft eller autoimmune sykdommer, men kan også oppstå uten at man finner noen bakenforliggende årsak.[3]
| Lymfeknutesvulst | |||
|---|---|---|---|
 Forstørrede lymfeknuter på begge sidene av halsen hos en gutt med mononukleose. | |||
| Område(r) | Angiologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | I88, L04, R59.1 | ||
| ICD-9-kode | 289.1 | ||
| ICPC-2 | B70, B71 | ||
| DiseasesDB | 22225 | ||
| MedlinePlus | 001301 | ||
| eMedicine | ped/1333 | ||
| MeSH | D008206 | ||
Årsaker rediger
Man skiller som regel mellom lokalisert eller generell lymfadenopati avhengig av om man har forstørrede lymfeknuter i én (lokalisert) eller flere (generalisert) kroppsregioner.[3]
Lokalisert lymfeknutesvulst rediger
Forstørrede lymfeknuter på nakken eller halsen (cervikal lymfadenopati) ses ved en rekke lokale infeksjonssykdommer, særlig i forbindelse med mononukleose, halsbetennelser, eller en annen infeksjon i de øvre luftveiene. Noen krefttyper, særlig i hode- og nakkeregionen, kan også spres til lymfeknuter på nakken først.[3]
Forstørrede lymfeknuter over kragebeinet (supraklavikulær lymfadenopati) er ofte assosiert med kreft. Virchows lymfeknute ligger i venstre supraklavikulærrom og refereres ofte til som en vaktpostlymfeknute da denne lymfeknuten ofte relativt tidlig blir forstørret ved metastaser ved ulike krefttyper i fordøyelsessystemet, særlig magekreft. Høyresidig lymfeknutesvulst kan være assosiert med lungekreft eller spiserørskreft.[4] Man kan også se forstørrede supraklavikulære lymfeknuter ved tuberkulose, sarkoidose og toksoplasmose.[3]
Forstørrede lymfeknuter i armhulen (aksillær lymfadenopati) kan ses ved infeksjon i armen på samme side, for eksempel ved cellulitt eller erysipelas, eventuelt også ved katteklorfeber. Brystkreft sprer seg som regel først til lymfeknuter i armhulen. En sjelden gang kan også silikonimplantater i brystene forårsake lokal lymfeknutesvulst i armhulen, da lymfeknutene kan bli kronisk betente grunnet en fremmedlegemereaksjon på silikonpartikler.[4]
Forstørrede lymfeknuter i lysken (inguinal lymfadenopati) kan ses ved infeksjoner i foten, ved seksuelt overførbare sykdommer og andre infeksjoner i kjønnsorganene, eller ved metastaser fra ulike kreftformer, for eksempel livmorhalskreft, endetarmskreft med fler.[4]
Forstørrede lymfeknuter inne i kroppen (for eksempel i mediastinum eller bukhulen) kan også ses ved en rekke sykdomsprosesser i de aktuelle områdene, for eksempel ved lungebetennelse eller blindtarmsbetennelse, eller ved lokal spredning til lymfeknuter fra ulike krefttyper.
Generalisert lymfeknutesvulst rediger
Generalisert lymfeknutesvulst kan ses ved ulike systemsykdommer:[3][4]
- Infeksjoner som mononukleose, toksoplasmose og hivinfeksjon i akuttfasen.
- Autoimmune sykdommer og bindevevssykdommer som systemisk lupus erytematosus, revmatoid artritt og sarkoidose.
- Kreftsykdommer som akutt eller kronisk lymfatisk leukemi og ulike lymfomer.
Symptomer og diagnostikk rediger
Forstørrede lymfeknuter kan ofte kjennes (palperes) direkte under huden, eller de kan oppdages på en radiologisk undersøkelse (som oftest ultralyd, CT eller MR). Dersom man ikke har funnet noen åpenbar årsak til lymfeknutesvulst, kan man gå videre med ulike diagnostiske tester. Blodprøver kan gi en pekepinn på hva en eventuelt bakenforliggende årsak kan være. Billeddiagnostikk kan være med på kartlegge lymfeknutesvulsten mer nøyaktig enn det man kan gjøre ved en vanlig klinisk undersøkelse.[4]
En vevsprøve (biopsi) blir vanligvis gjort på en lymfeknutesvulst som ikke har blitt mindre etter fire uker, eller tidligere dersom man mistenker kreft. Man kan da gjøre en såkalt åpen biopsi, der hele lymfeknuten fjernes og kan undersøkes av en patolog. En enklere vevsprøve kan tas med finnålsaspirasjon til cytologi (FNAC), der man stikker en tynn nål inn i lymfeknuten og henter celler fra lymfeknuten som man kan undersøke. Eventuelt kan man også gjøre en såkalt sylinderbiopsi, der man stikker en litt grovere nål og får med en sylinder av lymfeknuten med i vevsprøven. Finnålsaspirasjon og sylinderbiopsi gir mindre sikre resultater enn det man får ved en åpen biopsi.[4]
Referanser rediger
- ^ C Mary Healy (3. juni 2015). «Cervical lymphadenitis in children: Diagnostic approach and initial management». UpToDate (engelsk). Wolters Kluwer. Besøkt 13. november 2015.
- ^ Borghild Roald (13. februar 2009). «Adenitt». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. november 2015.
- ^ a b c d e «Lymfeknutesvulst». Legevakthåndboken. Gyldendal Akademisk. 2015. Besøkt 13. november 2015.[død lenke]
- ^ a b c d e f Robert H Fletcher (3. juli 2014). «Evaluation of peripheral lymphadenopathy in adults». UpToDate (engelsk). Wolters Kluwer. Besøkt 13. november 2015.