Lykke (adelsslekt)

Lykke var en dansk uradelsslekt. Slektsmedlemmer var medlemmer av både det danske og det norske riksrådet og storgodseiere i Danmark.

Navnet Lykke ble i middelalderen ført av forskjellige adelsmenn. Navnet ble bl.a. tatt av en linje av slekten Mus, som førte et sort møllehjul i sølv, på hjelmen to vesselhorn. Til denne linjen hørte Iver Lykke til Egholm, som utmerket seg i slaget på Falen i 1389 og som var en av dronning Margrethes viktigste rådgivere. Denne slekten døde ut i mannslinjen med Ivers sønner. Navnet ble imidlertid tatt av hans søstersønn, riksråden Peder Lykke til Stadsgård. Hans slekt førte et våpen (i rødt en sølv bjelke belagt med grønn vinranke, på hjelmen to røde vesselhorn, hvert belagt med en lignende bjelke) som tyder på en avstamning fra en utbredt jysk slekt kjent under navnene Munk, Roed, Krabbe, Sommer o.a. Peder Lykke var bl.a. far til Nils Lykke til Skovsbo og Hans Lykke til Havnø. Førstnevnte var far til riksråd Joachim (Jacob) Lykke (død 1541), som deltok i den jyske adelens oppstand mot «tyrannen» Christian II. Hans sønn Nils Lykke var derimot kongens mann. Før Stockholms blodbad begynte forsøkte han å forskjønne kongens opptreden i en tale til folkemassene på Stortorvet. Senere deltok han i Københavns forsvar og sluttet seg så til kongen i utlandet. Han ble imidlertid forsont med den nye kongen Frederik I i 1528, og ble sendt til Norge, der han i 1532 ble medlem av det norske riksrådet. Han falt imidlertid i unåde på grunn av sin befatning med leidebrevet til Christian II. Nils var gift med Eline Nielsdatter (Gyldenløve) fra Austrått i Norge. Som enkemann fikk han en sønn med hennes søster Lucie, som kirkens lover forbød ham å gifte seg med. Han protesterte mot dette og begrunnet det med sin overgang til lutherdommen. Forholdet til svigerinnen vakte imidlertid så stor forargelse at erkebiskopen tok ham til fange, dømte ham skyldig og røkte ham ihjel i fengselet i Trondheim julaften 1536. Fra en av hans brødre nedstammet rittmester Erik Lykke til Skovsbo (1651–1701), som ble slektens siste mann.

Ovennevnte Hans Lykke var far til den rike riksråden Peder Lykke til Nørlund og Hverringe (død 1535), som inntok en fremtredende stilling under Frederik I, og til Erik Lykke til Havnø og Skovgårde. Den førstnevntes sønn Jørgen Lykke til Hverringe og Overgård var lenge i fransk tjeneste, bl.a. som medlem av Frans I av Frankrikes råd og som kammerherre. Etter å ha vendt hjem ble han i 1544 medlem av riksrådet og mottok betydelige len. Han var kjent for å være praktelskende, forfengelig og gavmild, og han og hans etterkommere tok et nytt våpen:

Skjoldet firdelt, i 1. og 4. felt de gamle Lykkers møllehjul, i 2. og 3. Munkene vinrankede bjelker, på hjelmen hjulet mellom de to med bjelken belagte vesselhorn.

Hans sønn, riksråden Henrik Lykke til Hverringe, Gisselfeld og Overgård (1555-1611), var far til Anne Lykke (1595–1641), som var gift med Cai Rantzau til Rantzausholm og som enke ble elskerinne til Christian prins av Danmark. Hun ble senere gift med Knud Ulfeldt til Hellerup. Hennes bror, Frands Lykke til Overgård og en lang rekke andre herreseter (død 1655), var en av landets rikeste menn. Han var far til Kai Lykke, som ble dømt for majestetsfornærmelse, samt til Christence Lykke (1636-1667), gift andre gang med general Frederik von Arenstorff.

Erik Lykke til Havnø og Skovgårde ble far til Erik Lykke til Skovgårde og Rugård (død 1592). Hans sønn, oberst Falk Lykke til Skovgårde og Bollerup (1583–1650), deltok i Kalmarkrigen. Under Torstenssonkrigen (Hannibalfeiden) 1643–45 lå hans regiment en tid i Helsingør, hvor han var forhatt av borgerne.

Litteratur

• Poul Bredo Grandjean, "Lykke", i: Christian Blangstrup (red.), Salmonsens konversationsleksikon, København: J.H. Schultz Forlag 1915-30.
• A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973

Kilder

• (da) Artikkelen bygger på det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).