Lydia Jele
Lydia Jele (født 22. juni 1990) er en botswansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Hun har tre nasjonale titler på 200 og 400 meter, og hennes fremste internasjonale meritter er sølv på 4 x 400 meter stafett under Afrikamesterskapet i friidrett 2012 og Afrikalekene 2015.
| Lydia Jele | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. juni 1990[1][2] (33 år)Gaborone | ||
| Beskjeftigelse | Sprinter | ||
| Nasjonalitet | Botswana | ||
| Sport | Friidrett | ||
| Høyde | 172 centimeter | ||
| Nasjonale titler | 400 m: 2012, 2014 200 m: 2014 100 m: 2017 | ||
| Personlige rekorder, utendørs | |||
| Dato 13.5.17 18.2.17 25.3.17 |
Øvelse 100 m 200 m 400 m |
Tid 11,39 23,70 50,32 Pr 1.7.2019 |
|
| Personlige rekorder, innendørs | |||
| Dato 16.2.13 16.2.13 26.1.13 |
Øvelse 200 m 400 m 800 m |
Tid 24,36 54,36 2:13,69 Pr 1.7.2019 |
|
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
Konkurrerte for  Botswana | ||
 Afrikamesterskapet i friidrett | ||
| Sølv | 2012 Porto Novo | 4x400 m |
| Bronse | 2014 Marrakech | 4x400 m |
| Afrikalekene | ||
| Sølv | 2015 Brazzaville | 4x400 m |
Idrettskarriere rediger
2010 - 2011 rediger
Jele deltok i Samveldelekene 2010, der Botswana kom på sjetteplass på 4 x 400 meter stafett. Hun deltok i Sommeruniversiaden 2011, men nådde ikke finalen på 200 og 400 meter der. Samme år deltok hun i Afrikalekene 2011, og fikk 18. beste tid i forsøksheatet, og gikk ikke videre til semifinalen.[3]
2012 rediger
I 2012 vant hun sin første nasjonale tittel, da hun vant 400 meter under det botswanske mesterskapet i friidrett. Tiden ble 53,3 sekunder med håndtatt tid. Hun deltok i det åpne sørafrikanske mesterskapet i friidrett i Pretoria, og kom der på sjuendeplass på 200 meter. I tillegg fikk hun sølv på 4 x 400 meter stafett og bronse på 4 x 100 meter stafett. I Afrikamesterskapet i friidrett 2012 ble hun slått ut i semifinalen på 400 meter, der hun fikk 11. beste tid. På 4 x 400 meter stafett fikk hun sølv sammen med Goitseone Seleka, Oarabile Babolayi og Amantle Montsho.[4]
2013 rediger
Hun deltok i det spanske mesterskapet innendørs i 2013, men nådde ikke finalen på 200 og 400 meter. I det spanske mesterskapet for klubblag kom hun på andreplass på 400 meter og fjerdeplass på 4 x 400 meter stafett. I juli deltok hun i Sommeruniversiaden 2013, og ble der slått ut i semifinalen på 400 meter. Hun deltok også på det botswanske laget på 4 x 400 meter stafett under VM i friidrett 2013, men de ble slått ut i forsøksheatet.[3]
2014 rediger
Under det botswanske mesterskapet i friidrett 2014 vant hun 200 og 400 meter. I august deltok hun i Afrikamesterskapet i friidrett 2014 kom hun på sjuendeplass på 400 meter og fikk bronse på 4 x 400 meter stafett.[3]
2015 rediger
Hun deltok i Stafett-VM i friidrett 2015 (IAAF World Relays), og Botswana fikk der 14. beste tid i forsøksheatet, og kom deretter på femteplass i B-finalen. Hun kom på tredjeplass på 400 meter under IAAF World Challenge-stevnet i Dakar. Under Afrikalekene 2015 kom hun på sjuendeplass på 400 meter, og var med å vinne gull på 4 x 400 meter stafett. Hun satte der ny personlig rekord på 400 meter ned 52,57 sekunder i semifinalen.[3]
2016 rediger
Jele vant 400 meter under IAAF World Challenge-stevnet i Dakar i mai, og vant også 400 meter under Volksbankmeeting. Hun kom på fjerdeplass på 400 meter under Afrikamesterskapet i friidrett 2016, og deltok på begge stafettene, der Botswana kom på fjerdeplass på 4 x 400 meter og femteplass på 4 x 100 meter stafett. Hun representerte Botswana under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, der hun ble utslått i forsøksheatet på 400 meter.[5]
2017 rediger
Botswana kom på sjetteplass på 4 x 400 meter stafett under Stafett-VM i friidrett 2017 (IAAF World Relays), med Jele på laget. Hun vant 100 meter under det botswanske mesterskapet i friidrett 2017, der hun løp på 11,78 sekunder med 2,7 m/s medvind. Hun deltok i VM i friidrett 2017, men nådde ikke finalen på 400 meter. På 4 x 400 meter stafett kom Botswana på sjuendeplass.[3]
Dopingsaken rediger
Høsten 2017 testet hun positivt på det forbudte stoffet Dianabol, som er et steroid. Ifølge henne selv hadde hun fått i seg stoffet ved at hun hadde drukket av mannen sin flaske. Hun avslo at B-prøven trengte å testes, og fikk fire års utestengelse av Athletics Integrity Unit.[6]
Referanser rediger
- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 295491[Hentet fra Wikidata]
- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 271491, oppført som Lydia Mashila[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e IAAF - Lydia Jele - Results, besøkt 1. juli 2019.
- ^ CAA - 18èmes Championnats Seniors d'Afrique d'Athlétisme Arkivert 2. oktober 2018 hos Wayback Machine., besøkt 1. juli 2019.
- ^ «Official Results Book – Rio2016: Athletics» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. november 2016. Besøkt 20. oktober 2016.
- ^ Mmegi Online - Is this the end for Jele? Arkivert 20. oktober 2018 hos Wayback Machine., besøkt 1. juli 2019.
Eksterne lenker rediger
- (en) Lydia Jele – Olympics.com
- (en) Lydia Jele – Olympic.org
- (en) Lydia Jele – Olympedia
- (en) Lydia Jele – World Athletics
- (en) Lydia Jele – Diamond League