Lutherbibelen er en oversettelse av Det gamle testamente og Det nye testamente fra gresk og hebraisk til tysk, gjort av Martin Luther. Han foretok revisjoner av oversettelsen helt frem til sin død. Etter hans død våget de lutherske kirker ikke å foreta noen endringer i oversettelsen før i annen halvdel av 1800-tallet. Siden da er imidlertid teksten revidert en rekke ganger.

Luthers bibelutgave fra 1534.

Luther hadde ingen høye tanker om Hebreerbrevet, Jakobs brev, Judas' brev og Åpenbaringsboken, og rettet kritikk mot disse nytestamentlige tekster. Han kalte Jakobsbrevet for en «epistel av strå», og kunne ikke forene brevet med sin lære om rettferdiggjørelse ved troen alene (sola fide). Han hadde også sterke ord om Åpenbaringsboken; han sa at han kunne «ikke på noen måte se at Den hellige ånd har frembragt den».[trenger referanse]

Luther valgte å utelate deler av GT som fantes i den greske Septuaginta, men ikke i den hebraiske masoretiske tekst. De var riktignok med i hans tidligste oversettelser, men ble senere fjernet, likesom de nytestamentlige skriftene Jakobs brev, Judas' brev og Åpenbaringsboken, som Luther mislikte fordi de syntes å stride mot læren om troen alene. De nytestamentlige utelatelsene ble raskt tatt inn igjen.

Utelatelsene som gjaldt Det gamle testamente skulle etter hvert slå gjennom i nær sagt alle protestantiske trossamfunn. De delene det dreier seg om, utgjør mesteparten av det som på protestantisk hold kalles «apokryfene».

Kronologi for Luthers egen oversettelse rediger

  • September 1522 – Etter elleve ukers oversettelsesarbeid utgis Det nye testamente trykket hos boktrykkeren Melchior Lotter, med illustrasjoner og i høyt opplag – "septemberutgaven".
  • Desember 1522 - forbedret tekst, korrigerte bilder. Lotter.
  • Oktober 1524 – Oversettelsesarbeidet av "Pentateuken" (Mosebøkene), historiske og poetiske bøker ferdig. Trykket hos Lotter.
  • Sannsynligvis i mars 1526 – Jona.
  • Juni 1526 – Habakkuk.
  • Januar 1528 – Sakarja.
  • Oktober 1528 – Jesaja.
  • 1529 – grundig revidert NT.
  • Juni 1529 – Salomos visdom.
  • 1530 – Det nye testamente endelig ferdigjustert og redigert.
  • April 1530 – Daniel (med en lang kommenterende fortale).
  • Juni 1530 – kommentere 38. og 39. kap. av Esekiel (Gog).
  • 1531 – helt ny og endelig redigert versjon av Salmene.
  • Mars 1532 – Hans Lufft i Wittenberg trykker de profetiske bøker.
  • Januar 1533 – Jesus Sirak.
  • kort etter – 1. Makkabeerbok, i 2.-opplag komplettert med Davidstilleggene, bl.a. om Susanna i badet, Bel, og dragen i Babel.
  • 1533 – direkte forberedelser til den fullstendige utgave; revisjoner av "Pentateuken" (særlig 1. Mosebok), og GTs historiske og poetiske bøker.
  • 4.11. oktober 1534 – Fullstendig uinnbundet utgave på 900 folioblad, trykket hos Hans Lufft, foreligger til mikkelsmess, i seks deler med hvert sitt tittelblad og egen bladnummerering: «Pentateuken», historiske og poetiske bøker, profetene, apokryfene, NT.
  • 1545 – Luthers siste korrekturer før han døde.

Revisjoner etter Luthers død rediger

  • 1857 – Bibelselskapene enes om å utarbeide en enhetlig revidert tekst.
  • 1861, 1863 – Grunnreglene fastlagt; ti teologer gis i oppdrag å revidere Luthers oversettelse av Det nye testament.
  • 1867 – Prøveutgivelse av NT.
  • 1870 – NT endelig ferdigstilt.
  • 1883 – Prøveutgave av den fullstendige Bibel.
  • 1892 – 1. "kirchenamtliche" revisjon avsluttet.
  • 1912 – 2. revisjon.
  • 1956 – Avslutning av revisjonen av NT.
  • 1964 – Avslutning av revisjonen av GT.
  • 1970 – Avslutning av revisjonen av Apokryfene.
  • 1975 – Avslutning av en "etter-revisjon" (bare noen mindre korrekturer i GT), men to tyske delkirker og lutheranerne i Østerrike avviser den.
  • 1977 – Rat der Evangelischen Kirche in Deutschland vedtar en tilbakerevisjon (ca. 120 tekststeder berørt)
  • 1984 – 3. revisjon av NT aksepteres; nyordning av stavemåten av alle bibelske navn gjennomført.

Eksterne lenker rediger

Luthers bibeloversettelse fra 1545 på tysk