Lusitanerne (eller Lusitanilatin) var et indoeuropeisk folk som levde i den vestlige delen av Den iberiske halvøy, lenge før dette området ble til den romerske provinsen Lusitania (dagens Portugal sør for Douro-elva og Extremadura i det moderne Spania). Språket var indoeuropeisk. Lusitanerne nevnes første gang av Livius i 218 f.Kr., da som leiesoldater som kjempet for Karthago. De skal også ha kjempet mot romerne i 194 f.Kr., og var til tider alliert med keltibererne. Dagens portugisiske folk ser på lusitanerne som sine stamfedre. Den mest kjente lusitaneren var Viriathus.

Navnet Lusitania har for øvrig gitt navn til betegnelsen Den lusofone verden, altså betegnelsen på de portugisisk-språklige landa i verden.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger