Lulla Lunekjær

fiktiv person i Harry Potter-universet

Lulla «Skrulla» Lunekjær er en fiktiv person i J.K. Rowlings romaner om Harry Potter. Lulla blir beskrevet som en rar person som blant annet går med tryllestaven sin bak øret slik at hun vet hvor hun har den, og hun har et halskjede laget av smørtelølkorker. Lullas far er redaktør i Kleggen, et magasin hvor det utgis «viktige historier allmennheten bør få vite om». Artiklene er ofte usanne og dumme, men Lulla tror på dem. Dermed har hun en del sære overbevisninger. Lulla forsvarer både sin far og hans magasin fra fornærmelser de andre studentene ved Galtvort kommer med, spesielt fra Hermine Grang.

Lulla Lunekjær
KjønnKvinne
HusRavnklo
LojalitetHumlesnurr-legionen
Introdusert ved navnHarry Potter og Føniksordenen
Introdusert ved opptredenHarry Potter og Føniksordenen
Originalt navnLuna Lovegood
Portrettert av i filmeneEvanna Lynch

J.K. Rowlings beskrivelse av Lulla Lunekjær rediger

J.K. Rowling sier at Lulla er en slags «anti-Hermine». Det er fordi Lulla tror på ting kun ut ifra overbevisning, mens Hermine må begrunne sine tanker på logikk og fakta hun leser i bøker. Hermine forsøker stadig vekk å få Lulla til å endre overbevisning, men til ingen nytte. Lulla vakler ikke i det hele tatt, noe Hermine ser ut til å forstå mot slutten av Harry Potter og Føniksordenen.

Lulla i bøkene rediger

Lulla går på Galtvort, i huset Ravnklo. Her er hun i samme årskull som Gulla Wiltersen. Lulla blir for første gang introdusert på Galtvortekspressen, da Harry Potter, Gulla og Nilus Langballe ikke kan finne noen annen kupé enn den hun sitter i. Ettersom Lulla blir sett på som ganske sær, må Gulla overtale de andre to for at de skal sette seg i kupén.

Lulla har et hår som er stritt, midjelangt og mørk blondt. Øynene hennes blir beskrevet som sølvaktige, tåkete og litt utstående, noe som får henne til å se konstant forbløffet ut. Hun har også et sløvt, nesten drømmeaktig uttrykk i hele ansiktet.

Hun blir ofte kalt for «Skrulla Lunekjær», men det bryr henne ikke stort om. Noen av klassekameratene hennes har for vane å stjele sakene hennes, for deretter gi dem tilbake når skoleåret er over. Når hun forteller dette til Harry Potter får hun sympati fra ham. Harry tilbyr seg å hjelpe henne med å finne igjen sakene, men hun sier bare at de sikkert dukker opp av seg selv. Selv om Lulla ikke bryr seg særlig om sitt eget utseende, bryr hun seg veldig mye om hva folk mener om farens magasin. Når Harry forteller at han greier å stikke av fra fyrst Voldemort i Harry Potter og Ildbegeret tror Lulla ham og forsvarer ham overfor andre skeptiske elever.

I løpet av det fjerde året ved skolen blir Lulla med i Humlesnurr-legionen, forkortet til HL. Senere deltar hun i den desperate kampen for å overleve etter at Harry tar henne med seg sammen med Hermine Grang, Gulla Wiltersen, Ronny Wiltersen og Nilus Langballe til Magidepartementet, hvor de møter flere dødsetere. Mens de er i Magidepartementet påstår Lulla at hun hører stemmer bak et forheng i dødskammeret. Harry kunne også høre disse stemmene, og Lulla sier at hun tror de tilhører døde personer som oppholder seg bak forhenget.

I Harry Potter og Halvblodsprinsen blir Lulla invitert av Harry til å være med på Horatsion E.F. Snilehorns julefest ettersom hun har nevnt for ham at hun er ganske ensom etter at Humlesnurrlegionen sluttet å ha sammenkomster. Til Snilehorns fest tar hun på seg en ganske kledelig kappe med paljetter. Harry oppdager at hun ser ganske bra ut. I løpet av denne spesielle scenen sier hun også at da hun var på legion-møtene, følte hun det som om hun hadde venner. Da hun mottar invitasjonen til festen, blir hun ulikt seg selv både opprømt og glad.

Da dødseterne angriper Galtvort ved slutten av Harry Potter og Halvblodsprinsen er Lulla til stede for å hjelpe til å forsvare elevene. Kort tid etter slaget er hun tilstede i Humlesnurrs begravelse sammen med Nilus. I begravelsen oppdager Harry at hun og Nilus var de eneste to medlemmene fra Humlesnurr-legionen (bortsett fra Ronny, Hermine og Gulla) som hadde besvart hans rop på hjelp gjennom myntene de brukte som møteinnkallelse året før. Han forstår at dette skyldes at disse to er de mest ensomme medlemmene, og sannsynligvis sjekket myntene ofte, siden de begge ønsket å starte legionen igjen.

I Harry Potter og dødstalismanene dukker Lulla først opp i Fleur og Rulles bryllup og gjør ikke stort ut av seg, bortsett fra å danse alene midt på dansegulvet. Senere i boken får vi vite av hennes far at hun er tatt til fange av hukere, men hun blir reddet av Harry, Ronny og Hermine.

Etter å ha fått beskjed via HL-galleonen, kommer hun til Galtvort for å kjempe i slaget. Hun kommer fra det uten skader.

Rowling har bekreftet at hun giftet seg med Rolf Fisle, sønnen av Salamander Fisle.

Familiebakgrunn rediger

Selv om det aldri blir sagt i klartekst i bøkene at Lulla er fullblods, er begge hennes foreldre magikere. Hennes far: Xenofilius Lunekjær er redaktør i magikerbladet Kleggen, og hun har omtalt sin mor som en bemerkelsesverdig heks.

Lulla sier at hennes mor var en ekstraordinær heks som «likte å eksperimentere». Hun døde da en av trylleformlene hennes gikk «ganske svært så galt». Lulla sier at det var «ganske forferdelig», og innrømmer at hun fortsatt blir trist på grunn av det av og til. Siden Lulla var vitne til morens død, har hun kunnet se dystraler siden hun ankom Galtvort for første gang.

Lullas familie ble aldri nevnt før Harry Potter og Føniksordenen, men i Harry Potter og Ildbegeret ble det nevnt at en familie som heter Lunekjær (i eldre utgaver oversatt med Loveland) bodde i nærheten av familien Wiltersen.

Eksterne lenker rediger