Valg med lukket liste er en variant av listevalg der velgerne bare kan stemme på partier uten å kunne påvirke hvilke kandidater som velges. Flertallet av proporsjonale flerpartisystemer i verden bruker lukkede lister.[1]

Land med lukket liste. De røde har lukket liste i alle valg, de blå bruker lukket liste i valg av EU-parlamentet.

Med lukket liste har partiene bestemt hvem som skal representere partiet, og de som står øverst på listen alltid vil bli valgt (når stemmetallet tillater det) mens de nederste på listen aldri blir valgt.

I Sør-Afrika har stemmeseddelen bilde av partinavnet, partiets symbol og et foto av partilederen, men ikke navn på noen kandidater. Velgerne stemmer på partiet de foretrekker, mens hvilke kandidater som blir valgt er bestemt av partiet selv. Det gir partiene mulighet til å inkludere kandidater fra minoritetsgrupper som ellers neppe hadde blitt valgt.

En ulempe med lukkede lister er at velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som blir valgt. I det Øst-Tyske valget i 1990 før sammenslåingen, ble en av partitoppene avslørt for å være informant for det hemmelige politiet fire dager før valget. Kandidaten ble kastet ut av partiet, men fordi listene var lukket måtte velgerne stemme på vedkommende dersom de ville gi en stemme til hans tidligere parti.

I norske Stortingsvalg er listene i prinsippet åpne og man kan endre rekkefølge på kandidatene. 50% må gjøre det for å få en endring, så i praksis er det usannsynlig at endringer gjort av velgerne får noen innflytelse på resultatet. [2]

Se også rediger

Referanser rediger