Lucas Watzenrode
Lucas Watzenrode (eller Watzelrode eller Waisselrod; alternativt Lucas Watzenrode den yngre (polsk form: Łukasz Watzenrode, født 30. oktober 1447 i Thorn (Toruń), død 29. mars 1512 samme sted) var fyrstbiskop av Ermeland og begunstiger av sin nevø, astronomen Nicolaus Copernicus.
| Lucas Watzenrode | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1447[1] Toruń | ||
| Død | 29. mars 1512 (64 år) Toruń | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1478–), katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna Det jagellonske universitet | ||
| Søsken | Barbara Koppernigk | ||
Liv og virke rediger
Tidlig liv rediger
Familien og dens navn stammet fra den schlesiske landsby Weizenrodau. Lucas Watzenrode var sønn av kjøpmannen Lucas Watzenrode den eldre (1400–62). Han studerte ved akademiet i Kraków, ved universitetet i Köln og universitetet i Bologna.
Etter at hans søster Barbara og hennes ektemann Niklas Koppernigk[2] døde i eller rundt år 1483, tok Lucas seg av deres fire barn; Katharina, Barbara, Andreas og Nicolaus - den sistnevnte ble den kjente astronomen Kopernikus.
Historisk bakgrunn rediger
Bispedømmet Ermland, som tidligere par i den tyske ordens områder, hadde ved Freden i Thorn i 1466 havnet under den polske konges beskyttelse. På bakgrunn av denne fredstraktaten hadde den polske konge rett til å utnevne biskopen. Men verken domkapitlet eller deres nylig valgte biskop, Nicolaus von Tüngen (1467–89), anerkjente kongens rett til å gjøre så.
Polen anfektet valget av von Tüngen, og dette førte til prestenes krig (1467–79) og til den første traktat i Piotrków Trybunalski (1479), hvorved domkapitlet ble forpliktet til å innhente den polske konges samtykke. Bispedømmet Ermland ble gjort til suffragan under erkebispedømmet Riga, som den gang ble ledet av erkebiskop Michael Hildebrand.
Biskop av Ermland rediger
Denne overenskomsten var noe vag, noe som viste seg i 1489 da den neste biskopen, Lucas Watzenrode, ble valgt. Han mottok mitraen fra pave Innocens VIII mot kong Kasimir IV Jagiellons uttrykte vilje; han ville heller ha sett Frederik, en av sine sønner, som biskop der. Watzenrode strittet imot dette, og da Kasimir døde i 1492 og ble etterfulgt av Johann I Albert, kunne Watzenrode tilslutt etablere eksempsjon av bispedømmet fra Riga. Med den annen traktat i Piotrków Trybunalski (1512) godtok de påfølgende biskoper en begrenset polsk kongelig innflytelse på valgene. Den hellige stol betraktet bispedømmet eksempt helt til 1992, da det ble opphøyet til erkebispesete med egne suffraganer.
Biskop Watzenrode residerte i Heilsberg (nå Lidzbark). Han var en dyktig organisator av områdets indre anliggender. Han reorganiserte katedralskolen og planla å grunnlegge et universitet i Elbing (Elbląg). Han fremholdt at Den tyske orden nå hadde sluttført sitt oppdrag i Østersjøområdet, ved det at folkene der hadde konvertert til kristen tro, og mente at den nå burde sendes avsted til mer hedenske områder. Det osmanske rike var en vedvarende trussel og hadde erobret store deler av Europa, og biskopen foreslo at ordenen skulle «ta opp kampen mot tyrkerne».
Bispedømmet ble utsatt for gjentatte væpnede angrep fra Den tyske orden, som ville gjenerobre territoriet. Og Polen prøvde å få slutt på fyrstebispedømmets autonomi, og selv få kontrollen der. I dette farvannet voktet Watzenrode over Ermlands interesser og beholdt vennlige forbindelser med Polen. Han var en klar motstander av Den tyske orden, og kort etter hans død løp det rykter om at de hadde forgiftet ham.[3]
Familie rediger
Watzenrode tok seg av sine foreldreløse to nevøer og to nieser. Katharina giftet kjøpmannen og byråden Barthel Gertner, om Barbara ble nonne i benediktinerordenen. Watzenrode sendte brødrene Nicolaus (Copernicus) og Andreas til studier ved Krakówakademiet og Italia (Bologna, Padova, Ferrara). Etter studiene assisterte Copernicus sin onkel i administrasjonen; han var hans nærmeste rådgiver og hans personlige lege.
Watzenrode tok seg også av sin sønn Philipp Teschner, hvis mor var datter av rektoren for Johannes-skolen i Thorn. Da Watzenrode ble biskop, sørget han for at Philipp Teschner ble borgermester i Braunsberg.[4] Teschner skulle etterhvert støtte opp om reformasjoen.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Bücherei Danzig, J. Kretzmer, Liber de episcopatu et episcopi Varmiensis ex vetusto Chronico Bibliotheca Heilsbergensis, 1593
- Christoph Hartknoch, Preußische Kirchen-Historia, Frankfurt a.M., 1668
- M.G. Centner, Geehrte und Gelehrte Thorner, Thorn 1763
- A. Semrau, "Katalog der Geschlechter der Schöffenbank und des Ratsstuhles in der Altstadt Thorn 1233-1602", in: Mitteilungen des Copernicus-Vereins für Wissenschaft und Kunst zu Thorn 46 (1938)
- (de) Wojciech Iwanczak: «WATZENRODE, Lucas» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 13, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-072-7, sp. 389-393.
- Poczet biskupów warmińskich, Olsztyn 1998
- Jürgen Hamel: Nicolaus Copernicus. - Spektrum Verlag: Heidelberg, 1994.
- (de) Hans Schmauch: «Lucas Watzenrode (in Copernicus' article).» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 349–355 (digitalisering).
- Górski Karol, Łukasz Watzenrode : życie i działalność polityczna (1447-1512), Wrocław 1973.