Wikipedia

Luis de León

Luis de León (født i 1527 eller 1528 i Belmonte, Cuenca, død i Madrigal de las Altas Torres, Castilla i det nåværende Spania, 23. august 1591)[6] var en spansk poet, teolog, renessansehumanist og augustinermunk. Han tilhørte den litterære salmantinerskolen og er en av de viktigste poetene i den andre spanske renessansefasen. Blant hans mest kjente verk er La perfecta casada (Den perfekte hustru) og De los nombres de Cristo (Om Kristus navn).

Luis de León
Født1527[1]Rediger på Wikidata
Belmonte
Død23. aug. 1591[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Madrigal de las Altas Torres
BeskjeftigelseLingvist, lyriker, skribent, oversetter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradFilosofi
Utdannet vedUniversitetet i Salamanca
Universitetet i Alcalá
NasjonalitetSpania
Luis de León på Commons

Bakgrunn rediger

Luis de León ble født i Belmonte i Cuenca som ligger i Castilla-La Mancha i 1527. Foreldrene hans var begge av jødisk-konvertert (conversos) avstamming[7]. Luís de León var den eldste av deres seks barn. Hans far, Lope de León, var en høyt ansett advokat og ble senere dommer i Granada i 1541, og hans onkel, Francesco de León, underviste jus ved Universitetet i Salamanca. Han skulle senere påta seg ansvaret for Luis de León, som i en alder av 14 år ble sendt til Salamanca for å studere kirkerett[7]. Luis de León sluttet seg til Augustinerordenen bare måneder etter han begynte på universitetet, men det betydde likevel ikke at han gav opp studiene. I klosteret fant han roen han trengte for å studere, og han tok kurs i logikk, retorikk og fysikk[7]. Luis de León reiste senere til Alcalá for å studere teologi, og dro så videre til Toledo hvor han oppnådde en bachelorgrad. Han returnerte deretter til Salamanca hvor han ble lisensiert og senere ble master i teologi i 1560[8].

Akademisk karriere rediger

I 1561 ble Luis de León valgt til professor i teologi ved universitetet i Salamanca, med 108 stemmer mot 55.[9] Det var spesielt for universitetet i Salamanca at professorater ble tildelt som følge av valg, ikke som en ansettelse. Professoratet som Luis de Léon ble tildelt, var tidsbegrenset til fire år. I 1565 fikk han et annet professorat ved det samme universitetet. I 1566 ble han administrativ leder for det augustinske San Guillermo-fakultetet ved universitetet i Salamanca, og i 1567 ble han viserektor ved universitetet. Han ble gjenvalgt som professor i 1569, i det samme professoratet som han ble valgt til i 1565. Han stilte til gjenvalg også i 1573, men da tapte han valget fordi han satt i fengsel. I 1571 hadde han imidlertid blitt valgt også til et professorat øremerket emnet De hellige skrifter.

Som underviser utmerket Luis de Léon seg som en dyktig og sympatisk professor. Forelesningene hans skal ha vært «stimulerende, personlige, levende og ekstremt skarpsinnede».[10] i 1578 ble han utnevnt til professor i moralfilosofi, som var et steg i retting av det han virkelig ønsket: å oppnå lærestolen i bibelstudier. Kampen om denne posisjonen skulle vise seg å bli mellom Dominikanerordenen og Augustinerordenen, og Luis de Leóns motstander var ingen ringere enn Domingo de Guzmán. Etter anklager om stemmejuks, ble tittelen til slutt tildelt Luís de León i 1579[6].

I 1591 dro han til Madrigal de las Altas Torres i Ávila hvor han ble han valgt til overhode av Augustinerordenen i Castilla, men døde bare ni dager senere av sykdom[11]. Det antas at dødsårsaken skyldtes en svulst. Kroppen hans ble fraktet tilbake til Salamanca og begravet[6].

Inkvisisjon og fengsling rediger

Han kom ikke alltid like godt overens med den katolske kirkens sensur. I 1566 gikk han ut med sitt syn på den latinske oversettelsen i Biblia Vulgata, som han mente burde oversettes med mer nøyaktighet. Dette falt ikke i god jord hos teologer som mente Hieronymus’ Vulgata var den eneste akseptable oversettelsen av bibelen[12]. Etter å ha oversatt Høysangen til spansk ble han i 1572 fengslet av inkvisisjonen og satt i en celle i Valladolid i fire år og åtte måneder. Det er også mye omdiskutert om hans jødiske avstamming spilte inn på fengselsdommen. Det sies at Luis de León i fengselet skrev flere av sine mest kjente dikt, og blant annet flere av sidene i De los Nombres de Cristo (om Kristus navn) er inspirert av hans tid i fengsel. Dette er likevel en del omdiskutert ettersom fengselssituasjonen tilsier at han ikke hadde tilgang på materiale til å skrive[6]. I 1576 ble Luis de León frifunnet fra anklagene og sluppet fri, og han reiste med en gang tilbake til Universitetet i Salamanca hvor han fortsatte som professor. Det sies at han da begynte sin første undervisningstime med ordene «Dicebamus hesterna die» («som vi sa i går»)[12].

Litterære verk rediger

La perfecta casada rediger

La perfecta casada (norsk: Den perfekte hustru) ble utgitt i 1583. I denne teksten, som han skrev til sin kusine Maria Varela Osorio, beskrev han hva som skulle til for å være en god hustru og en god mor.[13] Hensikten var å fortelle kvinner hvordan de skulle opptre i familien og utad, og teksten var revolusjonær i å beskrive hvilken nøkkelrolle kvinner hadde i et harmonisk samfunn. La perfecta casada ble fort populær, og den ble en vanlig bryllupsgave til nygifte bruder helt frem til Francos tid.[14] Fray Luis de León baserte boka på bibeltekster og klassiske forfattere.

De los nombres de Cristo rediger

De los nombres de Cristo (norsk: Om Kristi ulike navn) ble skrevet som en dialog mellom tre augustinermunker, Marcelo, Juliano og Sabino, som diskuterer Kristus’ fjorten ulike navn i bibelen.[6] Denne boken har blitt karakterisert som Luis de Leóns fremste verk, og han lot seg inspirere av Platons dialoger, Ciceros verk og bibelen. I dialogene forsøker Luis de León å komme nærmere essensen av Gud gjennom å tolke betydningen av de ulike navnene.[15] Luis de León hevder han skrev boka da han satt fengslet, men kritikere mener det kun var deler av boka som ble til under årene han tilbrakte i fengsel.[16]

Oversettelse av Jobs bok rediger

Luis de León begynte å oversette Jobs bok mens han satt i fengsel. Det finnes likevel bevis for at de første kapitlene ble skrevet så tidlig som i 1570 eller 1571. Han ble ferdig med verket bare måneder før han døde i 1591.[17] Fray Luis de Leóns hensikt med oversettelsen var å gjøre bibeltekster tilgjengelig for dem som ikke kunne lese latin, det vil si for folk flest. Jobs bok var også av de vanskeligste bibeltekstene å lese og forstå, grunnet dens særegne poetiske stil. Gjendiktningen av Jobs bok dediserte han til Ana de Jesús, en nonne som tilhørte Den uskodde karmelittordenen.

Konsilet i Trient hadde forbudt oversettelse av bibelen til spansk, og Luis de León motsatte seg dermed inkvisisjonen. Hans tidligere oversettelse av Salomos høysang var en medvirkende årsak til at han ble fengslet i 1572. Verken hans gjendiktning av Høysangen eller gjendiktningen av Jobs bok ble publisert før på slutten av det 18 århundret.[18]

Dikt rediger

Luis de León skrev rundt 40 dikt, men han publiserte dem aldri. De ble først publisert av Francisco de Quevedo i 1631. Blant diktene finner man La vida retirada, Al salir de la cárcel og Noche Serena.

Noche Serena ble skrevet i 1572. I Noche Serena sammenlikner Luis de León det harmoniske og rolige livet i himmelen med det smertefulle og lidende livet på jorda. Forfatteren reflekterer over den beste veien å gå for å rense sjelen og komme til himmelen.

Al salir de la cárcel ble skrevet da han slapp ut av fengselet. Diktet er på en strofe og inneholder ti verselinjer. I diktet beskriver han hvordan inkvisisjonen fengslet han, men at han overkom det og igjen kan drømme om et fredfullt liv[19]. Kari Näumann har gjendiktet Al salir de la cárcel til norsk.[20]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Fray Luis de León, Spanish Biographical Dictionary ID 11963/fray-luis-de-leon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038719[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fray Luis de León, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leon-fray-luis-de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Javier San José Lera. «Bibliogafía de Fray Luis de León». Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes. Besøkt 15. november 2020. 
  7. ^ a b c Duran, Manuel (1971). «2». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 29. 
  8. ^ Duran, Manuel (1971). «2». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 30. 
  9. ^ Fernández Álvarez, Manuel (1991). «8». Fray Luis de León: La poda floreciente (1591-1991). Madrid: Espasa-Calpe, S.A. s. 137. 
  10. ^ Duran, Manuel (1971). «2». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 31. «Luis de León left his mark on generations of students, for his lectures were always stimulating, personal, living and extremely lucid.» 
  11. ^ Duran, Manuel (1971). «2». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 34. 
  12. ^ a b Duran, Manuel (1971). «2». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 31–33. 
  13. ^ Connie L. Scarborough (2014). «Educating Women for the Benefit of Man and Society: "Castigos y dotrinas que un sabio daba a sus hijas" and "La perfecta casada"». Mediaevistik (Vol. 27): 142 – via JSTOR. 
  14. ^ Connie L. Scarborough (2014). «Educating Women for the Benefit of Man and Society: "Castigos y dotrinas que un sabio daba a sus hijas" and "La perfecta casada"». Mediaevistik (Vol. 27): 141 – via JSTOR. 
  15. ^ Duran, Manuel (1971). «7». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 106. 
  16. ^ Duran, Manuel (1971). «7». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 107. 
  17. ^ Duran, Manuel (1971). «8». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 132. 
  18. ^ Duran, Manuel (1971). «8». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 137. 
  19. ^ Duran, Manuel (1971). «5». Luis de León. New York: Twayne Publishers. s. 86. 
  20. ^ Näumann, Kari (1993). Spansk gullalder: renessanse- og barokk- diktning. Norge: Den norske lyrikklubben. ISBN 8252523765. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luis_de_León&oldid=23510861»