Luigi Pulci
Luigi Pulci (født 15. august 1432 i Firenze, død 11. november 1484 i Padova) var en italiensk poet i løpet av den tidlige italienske renessansen, mest berømt for sitt høystemte, men parodiske epos Morgante, 1483 (senere utvidet av ham til det som fagfolk kaller Morgante maggiore - Den større Morgante) om en kjempe som ble kristen og deretter fulgte ridderen Orlando (Roland), som var blitt populære fra og med Matteo Maria Boiardos verk Orlando Innamorato (Den forelskede Orlando).
Luigi Pulci | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1432[1] Firenze[2] | ||
Død | 11. nov. 1484 (52 år) Padova[3] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, diplomat, skribent | ||
Søsken | Bernardo Pulci Luca Pulci | ||
Liv og virke
redigerPulci ble født i Firenze og hans patroner var Medici-familien, spesielt Lorenzo de' Medici som benyttet Pulci på diplomatiske oppdrag og hjalp ham materielt, en gjeld som Pulci blant annet forsøkte å betale med å imitere vers som hans patron hadde diktet.
Pulci hadde også skrivende søsken. Hans bror Luca Pulci (1431–1470), og hans verker var blant annet, Pistole, Driadeo d'amore, og Ciriffo Calvaneo, alle skrevet på italiensk. Også hans bror Bernardo Pulci var skribent, i tillegg til dennes hustru som også skrev dikt.
Pulci skrev både burleske og parodiske, og sparte sjelden hverken menneske eller institusjoner.
Det ble gjort noen forsøk å få Luigi Pulci dømt for kjetteri på grunn av en fri passasje i hans mest berømte verk Morgante maggiore, men hans fiender var dårlige i å lese og ironien unngikk deres oppmerksomhet.
Morgante ble utgitt første gang i 1478 og inneholdt da 23 sanger. Etter ytterligere to opplag la Pulci til de fem siste sangene i 1483 års publikasjon. Det er denne utøkede utgave som i litteraturen till betegnelsen il Morgante maggiore, det vil si «den større Morgante».
Morgante maggiore var basert på to eldre dokumenter gir historien om Orlandos omvandrende eventyr og markerer det første forsøket på en kunstnerisk behandling av den tradisjonelle franske epos. Pulcis dikt handler tilsynelatende om en kjempe, Morgante, men forfatteren er langt mer interessert i eventyrene til Orlando, Rinaldo, og andre legendariske helter fra Karl den stores fiktive hoff.
De fem avsluttende sanger bygger på et eldre – mørkt dramatisk – italiensk verk frs 1300-tallet, La Spagna, som tilskrives florentinaren Sostegno di Zanobi.[4] La Spagna er i sin tur en bearbeidelse av historien om frankerkongen Karl den stores forsøk på å kue maurernes Spania, med blant annet ridder Rolands tre dagers lange duell på liv og død mot Ferraù og hans heroiske død i slaget ved Roncesvalles.[5]
Pulcis andre utgivelser er ikke av samme kvalitet som hans hovedverk, og inkluderer Beca da Dicomano, som er en burlesk behandling av idyll i vers, og følger eksempelet satt ved Lorenzo Medicis Nencia da Barberino; et antall kortere lyrikk av ulike sjangre (strambotti, rispetti, sonetti); en fortelling i prosa, og en Confessione på rim (terza-rima), men hvor han ikke klarer å la parodien ligge.
Referanser
rediger- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peter Brand/Lino Pertile (1999)
- ^ La Spagna i sin helhet nuovorinascimento.org
Kilder
rediger- Catholic Encyclopedia, Volume XII. Utgitt 1911.
Eksterne lenker
rediger- Works by Luigi Pulci hos Projest Gutenberg
- Luigi Pulci / Lenker og en del notater
- Wikisource: «Luigi Pulci» Fra Catholic Encyclopedia (1913). New York: Robert Appleton Company.