Luigi Poggi

katolsk kardinal
Se også Luigi Poggi (seiler)

Luigi Poggi (født 25. november 1917 i Piacenza, Italia, død 4. mai 2010 i Roma i Italia) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var fra 1994 til 1997 bibliotekar og arkivar for Den hellige romerske Kirke.

Luigi Poggi
Født25. nov. 1917Rediger på Wikidata
Piacenza
Død4. mai 2010[1]Rediger på Wikidata (92 år)
Roma
BeskjeftigelseArkivar, bibliotekar, katolsk prest (1940–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinalprest (2005–2010)
  • kardinal (1994–)
  • katolsk erkebiskop (1965–)
  • titulær erkebiskop (1965–)
  • apostolic nuncio to Perú (Peru, 1969–)
  • Apostolic Nuncio to Italy (Italia, 1986–)
  • Apostolisk delegat (Polen, 1975–)
  • Archivist of the Vatican Archive (1994–1998)
  • Prefect of the Vatican Library (1994–1997)
  • Prefect of the Vatican Library (1992–1994) Rediger på Wikidata
Akademisk gradJuris utriusque doktor
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetItalia (19462010)
Kongedømmet Italia (19171946)
UtmerkelserStorkors av Solordenen
Våpenskjold
Luigi Poggis våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han studerte ved Alberoni-kollegiet i Piacenza og Det pavelige universitet Sant'Apollinare. Han tok ved sistnevnte doktorgrad i både sivil- og kirkerett.

Prest rediger

I 1940 ble han presteviet, og han utførte så pastoralt arbeid i Piacenza i to år. Deretter studerte han videre ved Det pavelige kirkeakademiet i Roma, det vil si Vatikanstatens diplomatskole. I 1949 fikk han tittelen monsignore, og i 1960 tittelen pavelig husprelat.

Erkebiskop rediger

Poggi ble i april 1965 utnevnt til titulærbiskop av Forontoniana med personlig rang av erkebiskop, og til apostolisk delegat til Sentral-Afrika (Kamerun, Tsjad, Kongo-Brazzaville, Gabon og Den sentralafrikanske republikk. I 1966 ble han pro-nuntius i Kamerun og i 1967 pro-nuntius i Gabon og Den sentralafrikanske republikk. Han ble så flyttet til Peru, hvor han ble ordinær nuntius i 1969.

Pave Paul VI engasjerte erkebiskop Poggi i sin Ostpolitik, som hadde som målsetting å forbedre Pavestolens relasjoner med de kommuniststyrke landene i Warszawapakten. Den 1. august 1973 gav pave Paul ham en spesialstilling, at han som nuntius skulle arbeide opp imot Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania og Bulgaria. Den 7. februar 1975 utnevnte pave Paul VI ham til leder av en spesialdelegasjon til Polen.

Tidlig under pave Johannes Paul IIs pontifikat ble erkebiskop Poggi, ansett som ekspert på polske anliggender, først sendt til Warszawa og deretter til Moskva. Senere besøkte han Praha.

I 1986 ble han nuntius i Italia, og i 1992 ble han pro-prefekt for Vatikanbiblioteket og pro-arkivar for Vatikanets hemmelige arkiv.

Kardinal rediger

Poggi ble ved konsistoriet i november 1994 kreert til kardinaldiakon av pave Johannes Paul II. Samme dag ble han prefekt for biblioteket og sjefarkivar for arkivet. Han fikk Santa Maria in Domnica som sin titteldiakonia.

Han gikk av fra disse stillingene da han fylte åtti år, i 1997. Han mistet samtidig retten til å stemme ved pavevalg ettersom han kom over aldersgrensen. I samme år ble han kardinalprotodiakon, det vil si den eldste kardinaldiakon. Denne rangen hadde han inntil han ble forfremmet til kardinalprest i 2005. Hans nye tittelkirke fra 24. februar det året ble da San Lorenzo in Lucina; valget å bli kardinalprest var hans eget, etter ti år som kardinaldiakon. Dermed var han ikke tjenesteeldste kardinaldiakon da pave Johannes Paul II døde noen uker etter, og hadde da ikke dennes oppgaver i forbindelse med sedisvakans og pavevalg. Det ble dermed hans etterfølger, chileneren Jorge Arturo Medina Estévez, som fra balkongen over Peterskirkens porter fikk kunngjøre valget av kardinal Joseph Ratzinger, (Benedikt XVI) til ny pave.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ www.catholicnewsagency.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.catholic-hierarchy.org poggi, lest 21. februar 2021

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Antonio María Javierre Ortas 
Bibliotekar og arkivar for Den hellige romerske Kirke
Etterfølger:
 Jorge María Mejía