Luigi Oreglia di Santo Stefano

Luigi Oreglia di Santo Stefano (født 9. juli 1828 i Bene Vagienne, død 7. desember 1913 i Roma) var kardinal i den katolske kirke og dekanus for kardinalskollegiet.

Luigi Oreglia di Santo Stefano
Født		9. juli 1828 Bene Vagienna
Død		7. des. 1913 (85 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1851–), nuntius
Embete		Dekan over kardinalkollegiet (1896–1913) katolsk erkebiskop (1866–) Chamberlain of the Apostolic Chamber (1885–1913) Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1882–1883) kardinalbiskop (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Palestrina, 1884–1889) cardinal-bishop of Ostia (list of bishops of Ostia, 1896–1913) titulær erkebiskop (1866–) apostolic nuncio to Belgium (Belgia, 1866–) apostolic nuncio in Portugal (Portugal, 1868–1873)
Utdannet ved		Pontificia Ecclesiastica Academia
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia (1861–1913)
Gravlagt		Campo Verano
Luigi Oreglia di Santo Stefano på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Luigi Oreglia di Santo Stefano stammet fra baron-slekten av Santo Stefano.

Prest

Han studerte som seminarist i Torino og ble presteviet i 1851, og virket det meste av sin karrière i kuriens tjeneste.

Biskop

Han ble utnevnt til titulærerkebiskop av Damietta og konsekrert i 1866, og samme år ble han nuntius til Belgia. Fra 1868 var han nuntius til Portugal.

Kardinal

I 1873 ble han utnevnt til kardinalprest av S. Anastasia. Luigi Oreglia di Santo Stefano deltok på konklavet i 1874, og i 1876 ble han prefekt for Kongregasjonen for avlat og relikvier. I 1877 ble han utnevnt til abbed for SS. Vincenzo ed Anastasio alle tre Fontane. Mellom 27. mars 1882 og 15. mars 1883 var han camerlengo (kammerherre). 24. mars 1884 ble han forfremmet til kardinalbiskop av Palestrina, og 27. mars året etter ble han på nytt utnevnt til camerlengo.

I 1889 fikk han bispedømmet Porto e Santa Rufina og ble visedekanus for kardinalskollegiet, og i 1896 ble han dekanus for kardinalskollegiet og fikk det titulære bispedømmet Ostia e Velletri. I 1897 ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for seremoniene.

Da pave Leo XIII døde i 1903 ble kardinal Oreglia den eneste fremdeles levende kardinal elevert av pave Pius IX. Han var med dette den eneste elektor under konklavet i 1903 som hadde erfaring fra et pavevalg. Han var også lederen av den ultrakonservative kuriefraksjonen innen kardinalkollegiet som ønsket seg en fastere og mer ubøyelig pave enn pave Leo ble ansett å ha vært.^{[trenger referanse]} Oreglia antas å ha spilt en viktig rolle ved valget av kardinal Giuseppe Sarto som Pius X.^{[trenger referanse]} Det er også noen kirkehistorikere som tror at uten kardinal Oreglias innflytelse ville kardinal Sarto ha valgt å nekte å ta på seg paveembedet til tross for at han hadde fått 55 av 60 mulige stemmer.^{[trenger referanse]}

På samme tid sies det at Oreglia også hadde protestert sterkt mot kardinal Jan Puzyna de Kosielskos fremleggelse av det sivilveto som keiser Franz Joseph av Østerrike hadde nedlagt mot kardinal Mariano Rampollas navn.^{[trenger referanse]} Rampolla hadde vært pave Leos statssekretær. Oreglia skal også ha forbudt^{[trenger referanse]} den valgmetode som er kjent som accessus i 1903-valget som valgte pave Pius X.

Oreglia beholdt sine embeder innen kardinalkollegiet helt til sin død i 1913 i en alder av 85 år.

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger:  Raffaello Monaco de Valletta

Dekanus for kardinalkollegiet (1896–1913)

Etterfølger:  Serafino Vannutelli