Luftens friheter
Luftens friheter er et sett med regler som regulererer den kommersielle luftfart.
Blå=Hjemland
Rød=Annet land
Gul=Tredje land
Luftens friheter, opprinnelig Luftens fem friheter, er en avtale regulert i Chicago-konvensjonen (Convention on International Civil Aviation] fra 7. desember 1944.
Senere har andre «friheter» blitt lagt til, selv om de ikke er offisielt godkjent under internasjonal avtale.
Første frihet rediger
Rett til overflyging uten landing.
Etter den kalde krigen er den første frihet nesten fullstendig universell, selv om enkelte land krever en forhåndsnotis før en overflyvning. Under den kalde krigen var det ikke tillat å fly over Sovjetunionen eller Kina, et problem på ruter Europa-Japan.
Annen frihet rediger
Rett til teknisk mellomlanding (uten trafikkrettigheter), i hovedsak tanking.
Det mest kjente eksemplet på anvendelsen av den annen frihet var Shannon Airport, som ble brukt til tekniske mellomlandinger for fly fra Kontinentet og frem til 1960-årene. For SAS-fly i atlanterhavstrafikk ble Prestwick i Skottland brukt tilsvarende. SAS kjørte København–Tokyo over Nordpolen med mellomlanding i Alaska, USA, da man ikke fikk fly over Sovjetunionen.
Tredje frihet rediger
Rett til å sette av passasjerer og last fra flyets hjemland, i et annet land.
Fjerde frihet rediger
Rett til å ta opp passasjerer og last bestemt for flyets hjemland.
Det mest kjente eksemplet på anvendelse av tredje og fjerde frihet var det islandske flyselskapet Loftleiðir. På grunn av Islands lave trafikkgrunnlag hadde ikke selskapet noen mulighet for økonomisk å kunne operere i atlanterhavstrafikken. Fra 1950-tallet tok Loftleiðir en stor del av atlanterhavstrafikken ved å kombinere de to friheter. Passasjerer mellom Europa og USA ble utstyrt med to billetter, en for strekningen Europa – Island og en for Island – USA, selv om det ble benyttet samme fly hele veien. Dette er egentlig den sjette friheten.
Tredje og høyere friheter reguleres av avtale mellom land. Svalbard er ikke listet i avtale mellom Norge og Finland, og dekkes ikke av EU/EØS-regler fordi Svalbard er ikke med i EØS. Finnair ble i 2016 ikke tillatt å fly mellom Finland og Svalbard av denne grunn.[1]
Femte frihet rediger
Rett til å ta opp og sette av passasjerer og last mellom to fremmede land, for flyruter som begynner eller ender i hjemmelandet.
Sjette frihet rediger
Retten til å frakte passasjerer og gods fra et annet land til et tredje, ved å mellomland i ens eget land
Syvende frihet rediger
Retten til å frakte passasjerer og gods mellom to fremmede land.
Åttende frihet rediger
Retten til å frakte passasjeres og gods innen et fremmed land i forbindelse til eller fra ens eget land.
Niende frihet rediger
Retten til å frakte passasjerer og gods innen et fremmed land uten forbindelse til eller fra ens eget land.
Denne frihet har British Airways tidligere brukt i Norge på sin rute Billund – Oslo – Geilo. Norwegian Air Shuttle bruker den for å fly innenriks i Sverige. Danish Air Transport (DAT) flyr innenriks i Norge.
EU tillater alle friheter for flyselskaper fra EU/EØS innenfor EU/EØS.