Ludwig Windthorst

tysk politiker

Ludwig Windthorst (født 17. januar 1812 på Gut Caldenhof i Ostercappeln ved Osnabrück, død 14. mars 1891 i Berlin) var en tysk politiker.

Ludwig Windthorst
Født17. jan. 1812[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ostercappeln
Død14. mars 1891[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Berlin
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike
  • medlem av Preußisches Herrenhaus
  • medlem av Preußisches Abgeordnetenhaus
  • medlem av Det tyske tollparlamentet Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Universitetet i Heidelberg
Gymnasium Carolinum
PartiDeutsche Zentrumspartei[4]
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtSt. Marien[5]
Medlem avK. D. St. V. Winfridia (Breslau) Münster
KStV Askania-Burgundia Berlin

Ludwig Windthorst

Han var formann for, og en av grunnleggerne av, Det katolske sentrumspartiet. Etter den tyske riksgrunnleggelse var han den førende representant for den tyske katolisisme og en viktig motstander av Bismarcks kulturkamp mot den katolske kirke.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Windthorst ble født på Gut Kaldenhof ved Ostercappeln i fyrstedømmet Osnabrück. Familien hadde i noen generasjoner arbeidet for områdets katolske biskop. Den tilhørte dermed en religiøs minoritet i et ellers katolsk område. Windthorst mistet sin far i 1822, da han var ti år gammel. Han ble utdannet ved Gymnasium Carolinum i Osnabrück, studerte fra 1830 jus ved universitetene i Göttingen og Heidelberg.[6]

Han ble influert av fremveksten av liberalismen under den såkalte Vormärz-tiden og Hambachfesten i 1832, så vel som av den katolske teolog Georg Hermes.[trenger referanse] Med denne ballast søkte Windthorst å utvikle sin katolske bekjennelse i samsvar med frihetens, borgerrettighetenes og den nasjonale enhets idealer.[trenger referanse]

I 1838 giftet han seg med Julie Engelen. Paret fikk fire barn, to døtre og to sønner.[7]

Karriere rediger

Windthorst ble i 1848 dommer i kriminalsaker ved overappellretten i Celle, den høyeste domstol i staten Hannover. Samme år prøvde han forgjeves å bli innvalgt til Frankfurtparlamentet. Han var justisminister i Hannover fra 1851 til 1853 og på ny fra 1862 til 1865. Han var fra 1866 til 1867 regjeringsadvokat (Kronoberanwalt) for kong Georg V av Hannover. Da kongen ble avsatt av Preussen, gikk Windthorst i pensjon. Han ble i 1867 innvalgt i Riksdagen i det nord-tyske forbund og prøyssiske parlamentet. I 1871 ble han valgt som medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike.[6]

Som parlamentarisk formann for Sentrumspartiet gikk han inn for skolevesenets religiøse grunnlag.[trenger referanse] En rekke katolske skoler i Tyskland er derfor oppkalt etter ham. Hans grav befinner seg i St. Marienkirche i Hannover.

Sentrumspartiets ungdomsorganisasjon Windthorstbund ble oppkalt etter Windthorst. Ludwig-Windthorst-Stiftung i Lingen arbeider for sentrumspolitikerens idealer.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Windthorst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id windthorst-ludwig[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ludwig-windthorst-stiftung.de[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.st-maria.de, besøkt 9. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Biographie, Deutsche. «Windthorst, Ludwig - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 11. november 2022. 
  7. ^ «Ludwig Windthorst». www.ludwig-windthorst-stiftung.de (tysk). Besøkt 12. november 2022. 
  8. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Litteratur rediger

  • Anderson, Margaret Lavinia: Windthorst: Zentrumspolitiker und Gegenspieler Bismarcks. Düsseldorf : Droste, 1988
  • Aschoff, Hans-Georg: Rechtsstaatlichkeit und Emanzipation – Das politische Wirken Ludwig Windthorsts (Reihe Emsland/Bentheim, Band 5), Sögel: Verlag Emsländische Landschaft, 1988
  • Meemken, Hermann [red.]: Ludwig Windthorst : 1812 – 1891; christlicher Parlamentarier und Gegenspieler Bismarcks; Begleitbuch zur Gedenkausstellung aus Anlass des 100. Todestages – eine Gedenkausstellung des Landkreises Emsland und der Ludwig-Windthorst-Stiftung. Meppen [i.e.] Werlte : Goldschmidt, 1991
  • Windthorst, Ludwig: Ausgewählte Reden : gehalten in der Zeit von 1851 – 1891. Hildesheim (u.a.): Olms, ?
  • Windthorst, Ludwig: Briefe 1834-1880, bearb. von Hans-Georg Aschoff und Heinz-Jörg Heinrich, Paderborn: Schöningh, 1995
  • Windthorst, Ludwig: Briefe 1881-1891, Paderborn: Schöningh, 2002

Eksterne lenker rediger