Ludwig Windthorst

tysk politiker

Ludwig Windthorst (født 17. januar 1812 på Gut Caldenhof i Ostercappeln ved Osnabrück, død 14. mars 1891 i Berlin) var en tysk politiker.

Ludwig Windthorst
Ludwig Windthorst JS.jpg
Født17. jan. 1812[1][2][3]Rediger på Wikidata
OstercappelnRediger på Wikidata
Død14. mars 1891[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
BerlinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, advokatRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike
  • medlem av Preußisches Herrenhaus
  • medlem av Preußisches Abgeordnetenhaus
  • medlem av Det tyske tollparlamentet Rediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Parti Deutsche ZentrumsparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt St. Marien[4]Rediger på Wikidata
Medlem av K. D. St. V. Winfridia (Breslau) Münster, KStV Askania-Burgundia BerlinRediger på Wikidata

Ludwig Windthorst

Han var formann for, og en av grunnleggerne av, Det katolske sentrumspartiet. Etter den tyske riksgrunnleggelse var han den førende representant for den tyske katolisisme og en viktig motstander av Bismarcks kulturkamp mot den katolske kirke.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Windthorst kom fra en katolsk familie i et katolsk område i det ellers protestantisk pregede Kongeriket Hannover. Familien hadde i noen generasjoner arbeidet for områdets katolske biskop. Windthorst mistet sin far i 1822, da han var ti år gammel. Han ble utdannet ved Gymnasium Carolinum i Osnabrück og tok der en utmerket abitur.[trenger referanse] Fra 1830 studerte han jus ved universitetene i Göttingen og Heidelberg.

Han ble influert av fremveksten av liberalismen under den såkalte Vormärz-tiden og Hambachfestivalen i 1832, så vel som av den katolske teolog Georg Hermes.[trenger referanse] Med denne ballast søkte Windthorst å utvikle sin katolske bekjennelse i samsvar med frihetens, borgerrettighetenes og den nasjonale enhets idealer.[trenger referanse]

KarriereRediger

Windthorst var utdannet jurist og ble i 1848 råd ved overappellretten i Celle. Mellom 1851 og 1853 og igjen fra 1862 til 1865 var han justisminister i Kongeriket Hannover. Han var også juridisk rådgiver og fullmektig for kong Georg V av Hannover frem til kongen ble avsatt av Preussen i 1866.[trenger referanse] Han ble innvalgt i Riksdagen og i det prøyssiske parlamentet fra 1867.

Som parlamentarisk formann for Sentrumspartiet gikk han inn for skolevesenets religiøse grunnlag.[trenger referanse] En rekke katolske skoler i Tyskland er derfor oppkalt etter ham. Hans grav befinner seg i St. Marienkirche i Hannover.

Sentrumspartiets ungdomsorganisasjon Windthorstbund ble oppkalt etter Windthorst. Ludwig-Windthorst-Stiftung i Lingen arbeider for sentrumspolitikerens idealer.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Windthorst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id windthorst-ludwig[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.st-maria.de, besøkt 9. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

LitteraturRediger

  • Anderson, Margaret Lavinia: Windthorst: Zentrumspolitiker und Gegenspieler Bismarcks. Düsseldorf : Droste, 1988
  • Aschoff, Hans-Georg: Rechtsstaatlichkeit und Emanzipation – Das politische Wirken Ludwig Windthorsts (Reihe Emsland/Bentheim, Band 5), Sögel: Verlag Emsländische Landschaft, 1988
  • Meemken, Hermann [red.]: Ludwig Windthorst : 1812 – 1891; christlicher Parlamentarier und Gegenspieler Bismarcks; Begleitbuch zur Gedenkausstellung aus Anlass des 100. Todestages – eine Gedenkausstellung des Landkreises Emsland und der Ludwig-Windthorst-Stiftung. Meppen [i.e.] Werlte : Goldschmidt, 1991
  • Windthorst, Ludwig: Ausgewählte Reden : gehalten in der Zeit von 1851 – 1891. Hildesheim (u.a.): Olms, ?
  • Windthorst, Ludwig: Briefe 1834-1880, bearb. von Hans-Georg Aschoff und Heinz-Jörg Heinrich, Paderborn: Schöningh, 1995
  • Windthorst, Ludwig: Briefe 1881-1891, Paderborn: Schöningh, 2002

Eksterne lenkerRediger