Ludwig Runzheimer
Ludwig Runzheimer (født 28. juli 1912 i Gladenbach i Hessen, henrettet 6. juli 1946) var en tysk SS-Oberscharführer og kriminalassistent i Gestapo som var stasjonert i det tysk-okkuperte Norge på slutten av andre verdenskrig.
| Ludwig Runzheimer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juli 1912 | ||
| Død | 6. juli 1946 (33 år) Skuddsår | ||
Runzheimer ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser.
Runzheimer var medlem av NSDAP fra 1934 og var utdannet som telegrafist i det tyske flyvåpenet.[1] Han tjenestegjorde i det tyske grensepolitiet fra november 1938 til krigsutbruddet i 1939. Da gikk han inn i det hemmelige feltpolitiet og tjenestegjorde i Nederland, Belgia, Frankrike og Russland før han i september 1944 ble beordret til Bergen.[1] Der arbeidet han for Gestapo i avdeling IV A frem til kapitulasjonen. Han hadde en sentral stilling på Espeland fangeleir de siste månedene før kapitulasjonen, hvor han skapte et skrekkregime.[2] Han ble forflyttet hit på grunn av en straffesak som han hadde på seg fra Tyskland. Sjefen for Sipo i Bergen, SS-Untersturmführer dr. Ernst Weimann, ønsket ikke å ha en etterforsker ved avdelingen som selv var straffedømt.[3] Da Tyskland kapitulerte rømte han i frykt for konsekvensene, men ble fakket Sunnhordland og satt i arrest.
Runzheimer ble dømt til døden for krigsforbrytelser av Gulating lagmannsrett 13. april 1946. Dommen var den eneste dødsdommen som ikke ble anket,[2] og han ble henrettet på Sverresborg festning i Bergen 6. juli 1946.[1][2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c Eivind Pettersen (9. april 2015). «– Tyskerne var sadister, de fortjente dødsstraff». NRK. Besøkt 9. april 2015.
- ^ a b c Rune Stølås (14. november 2011). «Vil lage skrekkhus midt i sentrum». Bergens Tidende. Besøkt 9. april 2015.
- ^ «Sadisten». Espeland Fangeleir. Besøkt 4. mars 2021.