Ludwig Quidde

tysk historiker og nobelprisvinner

Ludwig Quidde (født 23. mars 1858 i Bremen, død 4. mars 1941 i Genève) var en tysk historiker, forfatter, politiker og pasifist. Han fikk Nobels fredspris i 1927 sammen med franskmannen Ferdinand Buisson. De to fikk prisen «for deres innsats i Frankrike og Tyskland for å skape opinion for internasjonalt samarbeid».[10]

Ludwig Quidde
Født23. mars 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bremen
Død5. mars 1941[1][2][5]Rediger på Wikidata (82 år)
Genève[6]
BeskjeftigelsePolitiker, middelalderhistoriker, historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Bayerns Abgeordnetenkammer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i filosofi
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
PartiDeutsche Demokratische Partei
Deutsche Volkspartei
Fortschrittliche Volkspartei
Radikaldemokratische Partei
NasjonalitetDet tyske riket
GravlagtCimetière des Rois[7]
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften
UtmerkelserNobels fredspris (1927) (sammen med: Ferdinand Edouard Buisson)[8][9]

Nobels fredspris
1927

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Quidde var sønn av den velhavende kjøpmann Ludwig August Quidde og hans hustru Anna Adelheid Quidde, født Cassebohm. Den senere dommer og president for Bremens borgerskap, Rudolph Quidde (1861–1942), var hans bror.[11]

Karriere rediger

Etter Abitur studerte han fra 1881 historie, filosofi og sosialøkonomi i Strassburg og Göttingen. Han tok doktorgraden med avhandlingen König Sigismund und das Deutsche Reich von 1410 bis 1419. I 1882 giftet han seg med musikeren og forfatteren Margarete Jacobson, og i 1889 grunnla han tidsskriftet Deutsche Zeitschrift für Geschichtswissenschaft. Han ble professor i 1890, fikk ansvaret for utgivelsen av riksdagsdokumentene og ble leder for det prøyssiske historiske instituttet i Roma. I 1893 var han en av grunnleggerne av det tyske historikerforbundet og den tyske historikerkongressen. Samme år ble han medlem av Deutsche Volkspartei, og fra 1894 til 1900 utga han dessuten Münchner Freie Presse.[11]

På grunn av satiren Caligula (som henspilte på keiser-konge Wilhelm II) ble Quidde dømt til tre måneders fengsel for majestetsfornærmelse. Skriftet ble likevel et av de mest populære i sin tid, og utkom i 30 opplag. Saken førte imidlertid til at hans vitenskapelige løpebane og aktelse i samfunnet ble begrenset. Bare en sterk ukuelighet førte til at han ikke gav opp, og viet seg helt til politikken i de følgende årene.[11]

Særlig ble han virksom i pasifistiske organisasjoner. I 1901 ble han tysk representant ved det internasjonale fredsbyrået i Bern, og i 1907 ble han innvalgt i Bayerns parlament, landdagen.[11] Han organiserte blant annet verdensfredskongressen i München, og var fra 1914 til 1929 leder for Deutsche Friedensgesellschaft.[12] I 1915 grunnla han avisen Bund Neues Vaterland i Haag, og i 1918 ble han visepresident for det provisoriske nasjonalrådet i Bayern. Samme år ble han medlem av Deutsche Demokratische Partei (DDP). I 1919 ble han innvalgt i den forfatningsgivende nasjonalforsamling. På grunn av skriftet Der deutsche Pazifismus während des Weltkrieges ble han anklaget for landsforræderi og kortvarig fengslet i 1924. I 1927 fikk han Nobels fredspris sammen med Ferdinand Edouard Buisson, grunnlegger av den franske Liga for menneskerettigheter.[12]

I 1930 forlot han DDP, og ble en av grunnleggerne av Radikaldemokratische Partei (RDP). I 1933 emigrerte han til Sveits, hvor han skrev for avisen Neue Zürcher Zeitung.[12]

Publikasjoner (utvalg) rediger

  • Die Entstehung des Kurfurstencollegiums: Eine verfassungsgeschichtliche Untersuchung (1884)
  • Studien zur Geschichte des Rheinischen Landfriedensbundes von 1259 (1885)
  • Militarismus im heutigen Deutschen Reich (1890)
  • Caligula. Eine Studie über römischen Cäsarenwahnsinn (1894)
  • Völkerbund und Demokratie (1922)
  • Der deutsche Pazifismus während des Weltkrieges 1914-1918 (1924)
  • Der erste Schritt zur Weltabrüstung (1927)
  • Histoire de la paix publique en Allemagne au moyen age (1929)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51292[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 027997[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ oppført som Ludwig Quidde GERMAN HISTORIAN AND POLITICIAN, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Quidde, besøkt 13. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geneva cemeteries - history and guide[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «The Nobel Peace Prize 1927». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 9. januar 2023. 
  11. ^ a b c d Biographie, Deutsche. «Quidde, Ludwig - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 9. januar 2023. 
  12. ^ a b c Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (tysk). Besøkt 9. januar 2023. 

Litteratur rediger

  • Quidde, Torsten: Friedensnobelpreisträger Ludwig Quidde. Ein Leben für Frieden und Freiheit. Berliner Wissenschafts-Verlag, Berlin 2003, ISBN 3-8305-0542-6

Eksterne lenker rediger