Ludvig Paul Cohn
Ludvig Paul Cohn (1889–1952) var en tyskfødt norsk forretningsmann.[2][3][4] Han var den siste jøden som ble deportert under holocaust i Norge og den eldste som overlevde.[5][6]
| Ludvig Paul Cohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. juni 1889[1] Leipzig | ||
| Død | 12. mai 1952[1] (62 år) Oslo | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Ludvig Paul Cohn ble født i Leipzig 11. juni 1889.[2][7] Han var soldat i den tyske hæren under første verdenskrig.[6] Cohn bodde i Leipzig da Hitler kom til makten og flyktet til Norge i 1938. Han hadde besøkt Norge tidligere som pelshandler.[8] Ved folketellingen i 1920 var han oppført som bosatt i Lier sammen med hustru Lina Gertrud (født Glaeser, 1894 i Leipzig, død 1988 i Oslo).[9][10][11] De flyttet senere tilbake til Tyskland.[8]
Han bodde i 1942 i Briskebyveien i Oslo[9] og ble internert 22. oktober[12] (eller 29. oktober[8]) på Bredtvet. Cohn var internert på Grini og i Berg fangeleir. Tove Filseth i Nansenhjelpen forsøkte å få Cohn frigitt fra Berg. Han ble 3. august 1944 sendt til Tyskland med omkring 50 andre (hvorav ingen jøder). Han var innom flere leire før han 3. september kom til Auschwitz. I slutten av januar 1945 ble leiren evakuert, men han var for syk til å være med. På sykestuen møtte han Kai Feinberg. De ble befridd av sovjetiske styrker 28. januar. Cohn overlevde ved et nødskrik. Han ble sporet opp av Sverre Løberg sommeren 1945 og kom til Norge i 1946.[12][4][13]
I rettsboken for skifteretten 1946 er Cohn oppført som statsløs.[12] Cohn var gift med en ikke-jøde og skulle etter nazistenes regler ikke ha blitt deportert.[8][6] Hustruen Gjertrud-Lina flyktet til Sverige. Han var den eldste av de overlevende norske jødene.[12] Cohn var en av vel 100 jødiske flyktninger deportert fra Norge under andre verdenskrig.[4] Han døde i mai 1952 i Oslo.[14][15]
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Ludvig Paul Cohn, født Leipzig, Tyskland, (11.juni 1889 - 12.mai 1952).», besøkt 23. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ottosen, Kristian (1995). Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203260756.
- ^ VG 15. mai 1952, s. 6.
- ^ a b c Brustad, Jan Alexander (2023). I limbo. Norge og de jødiske flyktningene 1933-1945. Cappelen Damm. ISBN 9788202713553.
- ^ «Nazistene ville slette alle spor. Men vitner overlevde og vekket verden.». www.aftenposten.no. 27. januar 2020. Besøkt 23. november 2023.
- ^ a b c Bruland, Bjarte (2017). Holocaust i Norge. Dreyers forl. ISBN 9788282651424.
- ^ http://arkivverket.no/URN:db_read/db/33975/114/ Spørreskjema for jøder, nr 114 (scannet), utfylt 5. mars 1942
- ^ a b c d Rhoda Howard-Hassmann: Den siste transporten, Aftenposten, publisert 13. juli 2012, lest 24. oktober 2015.
- ^ a b Reisegg, Øyvind (2016). Oslo under krigen. Pegasus forl. ISBN 9788244201582.
- ^ «Gjertrud Lina Cohn - Døde 1951 - 2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 23. november 2023.
- ^ «001 Ludvig Paul Cohn - 0121 Solfryd - 003 Høvik - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0626 Lier herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 23. november 2023.
- ^ a b c d Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
- ^ Wiese, Andreas (28. mars 2023). «Narret nazistene». dagbladet.no (norsk). Besøkt 23. november 2023.
- ^ VG 15. mai 1952, s. 6.
- ^ Dødsfall meldt 12. mai. Aftenposten, 14. mai 1952.