Luciadagen
Luciadagen eller lussimesse (latin festum Lucie virginis) er en minnedag i Den katolske kirkes og i Den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den sicilianske martyren den hellige Lucia. Dagen blir markert 13. desember, i Den katolske kirken mest på Sicilia og i Italia. Dagen er blitt utbredt også utenfor Den katolske kirken, siden 1890-årene ikke minst i Sverige, blant annet med kåring av luciabrud og luciatog for barn. Senere har den svenske markeringen blitt vanlig også i andre nordiske land.
Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember, oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.
Santa Lucia rediger
Den hellige Lucia av Siracusa var en kvinne født i 280-årene i Siracusa (Syrakus) på Sicilia. Det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde, brukte hun pengene, som hun hadde fått av moren,til å gifte seg for å gi gaver til byens fattigste. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke.
Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen Siracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde, ettersom hun fikk stukket ut øynene.
Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet lux, som betyr «lys» (jamfør spansk luz, italiensk luce). Sta. Lucias martyrdød ble i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.
Eldre luciafeiring rediger
Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. Til dette kom at i den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi, lussi langnatt og lussireia, ei åsgårdsrei av tusser, troll og underjordiske som for fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.
I Vest-Sverige ble luciamorgenen feiret med kvinner med hvite drakter og lyskranser i håret, og med mat og drikke. Denne tradisjonen er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med hvite klær og lys i håret som Christkindlein, «Kristusbarnet».
rediger
Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken med samme navn i Stockholm begynte å feire Lucia, delvis basert på eldre tradisjoner, i 1893. Først i 1927 ble det første luciatoget arrangert av avisa Stockholms Dagblad. Støttet av lokalpresse spredte imidlertid luciatogene seg over hele Sverige. I årene 1973 til 1980 ble «Sveriges Lucia» kåret på Skansen i Stockholm.
Lucia feires i dag på skoler, daghjem, i foreninger og på mange arbeidsplasser i Sverige. Mange større byer kroner sin egen Lucia, og den største luciakonserten finner sted i Globen i Stockholm, hvor flere større musikkskoler danner et luciatog med 1200 deltakere, ifølge Guinness rekordbok verdens lengste luciatog. Et eget luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før.
Luciafeiringen har også spredt seg til Danmark, Norge, Finland og Island, men i mindre omfang. I Norge er Luciafeiring etter svensk forbilde spesielt utbredt i barnehagene, men også mange skoler feirer Lucia. I Sverige feires Lucia også i større grad av voksne og i private hjem, men det er mindre utbredt i Norge.
I Finland er det først og fremst finlandssvensker som markerer dagen på samme måte som i Sverige. Kåringen av «Finlands Lucia» arrangeres av Samfundet Folkhälsan og landets største svenskspråklige avis, Hufvudstadsbladet.[1]
Luciasangen rediger
Utdypende artikkel: Luciasangen
Luciasangen er egentlig en napolitansk folkevise. Sangen kjennes tidligst fra 1835, da den italienske komponisten Teodoro Cottrau sannsynligvis noterte ned melodien og oversatte teksten fra napolitansk dialekt til standarditaliensk.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Santa Lucia Celebration» (engelsk). Foreigners in Finland. Besøkt 2. november 2021.
Kilder rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Saint Lucy's Day – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Saint Lucy's Day – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lucia – helgen, vette og oppfinner av hodelykt – artikkel fra forskning.no 13.13.02
