Økonomiske soneloven

Økonomiske soneloven (fullt navn lov om Norges økonomiske sone) er en norsk lov vedtatt av Stortinget 17. desember 1976 som har til formål å opprette og hevde en økonomisk sone utenfor territorialfarvannet av Norge, Jan Mayen og Svalbard. Den økonomiske sonen er fastsatt til å gjelde ut til 200 nautiske mil, og gir Norge enerett til å treffe bestemmelser om fiske og annen økonomisk virksomhet i sonen, samt håndheve dette. En økonomisk sone er imidlertid ikke det samme som en fiskevernsone.^[1]

Anvendelse rediger

Da Norge i 1977 etablerte fiskevernsonen ved Svalbard, skjedde dette med hjemmel i svalbardmiljøloven og lov om Norges økonomiske sone. Noen land bestrider at Norge hadde rett til å opprette en slik sone.^[2] Derimot er det svalbardloven som regulerer fisket innenfor territorialsokkelen (12 nautiske mil) på Svalbard.

Referanser rediger

^ Alf Håkon Hoel. «Fiskevernsonen ved Svalbard – noen lange linjer – Framsenteret». framsenteret.no. Besøkt 24. november 2018. «Norge etablerte en økonomisk sone i 1977, en fiskevernsone ved Svalbard i 1978, og en fiskerisone ved Jan Mayen i 1980. Avgrensningen av Norges havområder i nord er fastlagt gjennom avtaler med Danmark/Grønland (2006) og Russland (2010). I 2009 ga Kontinentalsokkelkommisjonen en anbefaling om utstrekningen av norsk sokkel i nord. Den slår fast at det er én sammenhengende sokkel fra kysten av Fastlands-Norge opp til og forbi Svalbard. | At en i 1978 ikke etablerte en økonomisk sone ved Svalbard skyldtes den sikkerhetspolitiske situasjonen: Den kalde krigen var på sitt kaldeste. Videre var ikke ordningen med 200 mils soner sikker folkerett – Havrettskonvensjonen trådte ikke i kraft før i 1994. Hovedhensikten med fiskevernsonen var å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Fiskeri- og fiskevernsone er ikke noe unikt for Norge. En rekke kyststater ved Middelhavet har opprettet slike soner heller enn fulle økonomiske soner.»
^ NTB (27. november 2006). «Staten vant i Høyesterett om Svalbard-sonen». VG (norsk). Besøkt 24. november 2018. «Norge hadde rett til å opprette fiskevernsone rundt Svalbard i 1977, avgjorde Høyesterett mandag.»

Eksterne lenker rediger

Lovdata.no: Lov om Norges økonomiske sone

[1] Alf Håkon Hoel. «Fiskevernsonen ved Svalbard – noen lange linjer – Framsenteret». framsenteret.no. Besøkt 24. november 2018. «Norge etablerte en økonomisk sone i 1977, en fiskevernsone ved Svalbard i 1978, og en fiskerisone ved Jan Mayen i 1980. Avgrensningen av Norges havområder i nord er fastlagt gjennom avtaler med Danmark/Grønland (2006) og Russland (2010). I 2009 ga Kontinentalsokkelkommisjonen en anbefaling om utstrekningen av norsk sokkel i nord. Den slår fast at det er én sammenhengende sokkel fra kysten av Fastlands-Norge opp til og forbi Svalbard. | At en i 1978 ikke etablerte en økonomisk sone ved Svalbard skyldtes den sikkerhetspolitiske situasjonen: Den kalde krigen var på sitt kaldeste. Videre var ikke ordningen med 200 mils soner sikker folkerett – Havrettskonvensjonen trådte ikke i kraft før i 1994. Hovedhensikten med fiskevernsonen var å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Fiskeri- og fiskevernsone er ikke noe unikt for Norge. En rekke kyststater ved Middelhavet har opprettet slike soner heller enn fulle økonomiske soner.»

[2] NTB (27. november 2006). «Staten vant i Høyesterett om Svalbard-sonen». VG (norsk). Besøkt 24. november 2018. «Norge hadde rett til å opprette fiskevernsone rundt Svalbard i 1977, avgjorde Høyesterett mandag.»

[1]

[2]