Louis Renault (forretningsmann)
Louis Renault (født 15. februar 1877 i Paris, død 24. oktober 1944) var en fransk industrimann og en av pionérene innen bilbransjen, som grunnlegger og mangeårig leder av Renault.
| Louis Renault | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1877[1][2][3][4] 8. arrondissement[5] | ||
| Død | 24. okt. 1944[6][7][1][8] (67 år) 7. arrondissement[9] | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, racerbilfører, gründer, industrieier, racerfører, forretningsdrivende, designer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet | ||
| Ektefelle | Christiane Boullaire (1918–)[10] | ||
| Far | Alfred Renault | ||
| Søsken | Marcel Renault Fernand Renault | ||
| Barn | Jean-Louis Renault | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Herqueville | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen (1932) National Inventors Hall of Fame (2007) | ||
Han var det fjerde av fem barn i en borgerlig familie og viste allerede som barn stor interesse for mekanikk. Han bygde sin første bil i 1898 ved å modifisere en DeDion-Bouton sykkel som han kalte «Voiturette». Bilen var utstyrt med en banebrytende kraftoverføring med universalledd og en girboks med revers og et tredjegir med direktedrift som han tok patent på året etter.
Sammen med brødrene sine – Marcel (1872–1903) og Fernand (1865–1909), som begge hadde erfaring fra farens tekstilfirma – grunnla han selskapet Renault Frères 25. februar 1899. Til å begynne med var det brødrene som styrte forretningene, mens han selv konsentrerte seg om design og produksjon. I 1908 tok han imidlertid over det hele da broren Fernand måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse. Marcel var blitt drept under et billøp fra Paris til Madrid i 1903.
Louis Renault ledet selskapet frem til 1942. I denne perioden vokste det sterkt og en rekke tekniske oppfinnelser ble tatt frem. Mange av disse nyvinningene brukes fortsatt i dag; f.eks. hydrauliske støtdempere og trommelbremser.
Under første verdenskrig var fabrikken en betydelig leverandør av utstyr til den franske hæren, og han ble dekorert med den franske Æreslegionen for sine militærkjøretøy; bl.a. den revolusjonerende stridsvognen FT-17 («Automitrailleuse à chenilles Renault FT modèle 1917»).
I 1939 var fabrikken igjen en betydelig leverandør til den franske hæren. Etter den franske kapitulasjonen i 1940 ble fabrikken rekvirert av okkupasjonsmakten. Den ble ledet av tyskerne frem til befrielsen av Frankrike i 1944.
Etter frigjøringen ble Louis Renault arrestert den 22. september 1944 anklaget for økonomisk samarbeid med okkupasjonsmakten. Renault døde ca. en måned etter arrestasjonen. Hans grav er i Chateau Herqueville i Herqueville dans l'Eure.
Referanser rediger
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=louis;n=renault;oc=2[Hentet fra Wikidata]
- ^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79078[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11952325j[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, Léonore LH//2292/15, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, «Louis Renault», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Renault-French-industrialist[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID renault[Hentet fra Wikidata]
- ^ dødsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.eure.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]