Louis Auguste Le Tonnelier de Breteuil
Louis Charles Auguste le Tonnelier, baron de Breteuil, baron de Preuilly (født 7. mars 1730 i Azay-le-Fron i departementet Indre, død 2. november 1807 i Paris) var en fransk aristokrat, diplomat, statsmann og politiker.
| Louis Auguste Le Tonnelier de Breteuil | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mars 1730[1][2][3][4] Azay-le-Ferron | ||
| Død | 2. nov. 1807[1][2][3][4] (77 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Philiberte Parat de Montgeron | ||
| Far | Charles Auguste Le Tonnelier de Breteuil | ||
| Barn | Angelique Elisabeth le Tonnelier de Breteuil | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet (1785–) Académie des inscriptions et belles-lettres (1784–1807)[6] | ||
| Utmerkelser | Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden Den Hellige Ånds orden | ||
Biografi rediger
Bakgrunn og tidlig karriere rediger
Breteuil ble født på slottet inn i en aristokratisk familie med gode forbindelser.[trenger referanse] En av hans slektninger var skriftefar for kongens nevø, og en annen var den ledende kvinnelige matematiker og lingvist Émilie, marquise du Châtelet-Laumont. Breteuil fikk utdannelse i Paris og gikk senere inn i hæren, og var som offiser med under Syvårskrigen.
Den 24. januar 1752 giftet han seg med mademoiselle Parat de Montgeron. Paret fikk en datter, Marie-Élisabeth Émilie, som senere ble gift med grev de Goyon de Matignon.
Diplomat rediger
Etter noen års militærtjeneste inntrådte Breuteuil på den diplomatiske løpebane. Han var 28 år gammel da kong Ludvig XV sendte ham som ambassadør til kurfyrsten i Köln.[trenger referanse] To år etter ble han sendt til St. Petersburg. Han sørget for at han var fraværende under palassrevolusjonen som bragte Katarina II på tronen.[trenger referanse]
I 1763 ble han av César Gabriel de Choiseul sendt til Sverige for å opprettholde hatteregjeringen og redde Frankrikes innflytelse i landet. Breteuil, som i november 1764 formidlet et nytt subsidieoppdrag, fikk nå i oppdrag å virke for en styrking av kongemakten i Sverige. Ettersom han imidlertid ikke fullt ut stolte på det svenske kongeparet, innskrenket han seg bare til å fremme samarbeidet mellom hattarna og hovpartiet. Til tross for den store økonomiske støtten som Frankrike stilte til rådighet ved riksdagen 1765/66, vant mössorna overtaket. De Choiseul bestemte seg nå for at et statskupp til fordel for en sterk kongemakt var eneste vei til innflytelse, og hjemkalte Breteuil, som hadde latt meddele at han ikke kunne støtte en slik politikk.
Breteuil virket deretter i Nederland, Napoli og Wien som fransk sendebud.
I regjeringen, og den franske revolusjon rediger
Han var i 1783-87 minster for de kongelige hus.[7] Det var han som fikk arrestert sin motstander kardinal de Rohan som var implisert i affæren om diamanthalsbåndet. Kardinalen viste seg imidlertid å være uskyldig (han var snarere et av hovedofrene for selve bedrageriet). Folkemeningen vendte seg ikke bare imot Breteuil, men også mot dronningen, og skandalen bidro til å svekke kongehuset, og slik var den med på å berede veien for den franske revolusjon.
Breteuil gjorde seg kjent som en representant for det franske monarkiet, mye hatet av opposisjonen. Han ble avskjediget 8. august 1789 som statssekretær etter at Étienne Charles de Loménie de Brienne var blitt tvunget til avgang som finansminister, og Jacques Necker hadde overtatt i hans sted. Den 11. august ble Necker og andre opposisjonsmenn avskjediget fra sine poster, og Breuteuil ble i stedet utsett til finansminister, noe som ble startskuddet til stormen på Bastillen, og Necker ble gjeninnsatt på posten allerede etter fire dager.[8]
Etter å ha emigrert ledet han, som Ludvig XVIs betrodde, kongens hemmelige forhandlinger med Europas makter, men ble motarbeidet av prinsenes parti. Le Tonnelier samarbeidet i 1791 med Axel von Fersen for å organisere den franske kongefamiliens (mislykkede) flukt fra Paris. Etter dronning Marie Antoinettes henrettelse trakk han seg tilbake til privatlivet og vendte til slutt tilbake til Frankrike i 1802.[7]
Litteratur rediger
- Munro Price: «The ministry of the hundred hours : a reappraisal», i French History, 4.3 (1990), s 317–339
- Munro Price: The Baron de Breteuil : A First Minister in Emigration, The French Émigrés in Europe, 1789-1814, London:Institut Français, 1999
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som TONNELIER de PREUILLY , Louis Auguste Le, CTHS person-ID 116465, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 1868, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q65bz0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 455188, rkd.nl, besøkt 1. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1939
- ^ Allmän Historia, Tredje delen, Karl von Rotteck, 1838